I mai i år slo den pensjonerte fiskeren fra Nordreisa, Arnold Jensen, alarm om oppdrettsnæringens påståtte utslipp av mikroplast i havet.

Gjennom plastrør oppdrettsnæringen bruker til fôr, slites det ifølge han nemlig tonnevis av denne farlige plasten. Da han undersøkte fem kasserte plastrør i Maursund i Skjervøy kommune fant han ut at rundt ett kilo plast var forsvunnet på ti meter rør.

Oppdaterte tall fra Naturvernforbundet viser at tallet kan være mye høyere. På én meter rør slites det i snitt et halvt kilo, hevder de.

stor forskjell: Et nytt rør veier 1900 gram per meter. Rørene Jensen veide var nede på 1320 gram. Bildet viser stor forskjell i øvre og nedre del av røret.

Krever omstilling

Nå krever Naturvernforbundet, som Jensen er medlem av, at oppdrettsnæringen raskt omstiller seg til bruk av annet ikke-forurensende materiale. Dette opplyser de om i en pressemelding til Framtid i Nord.

Naturvernforbundet har nettopp sendt brev til klima –og miljøminister Vidar Helgesen og fiskeriminister Per Sandberg med krav om strakstiltak for å stanse plastforurensingen.

– Naturvernforbundet ber om at det umiddelbart igangsettes en grundig kartlegging av utslipp av mikroplast fra fôrrør i oppdrettsnæringen. Det bør også undersøkes om liknende plastrør fører til utslipp av mikroplast også i andre næringer. Lekkasje fra fôrrør i oppdrettsnæringen må inkluderes i beregningene for hvor mye mikroplast som lekker ut i norske fjord- og havområder, og det må utredes og iverksettes tiltak for å løse problemet. Utslipp av mikroplast som lekker fra fiskeri- og oppdrettsutstyr må komme innunder forurensningsloven og kreve utslippstillatelse, sier leder i Naturvernforbundet Silje Ask Lundberg.

Spredning av mikroplast fra fôrrør kan også forekomme ved kapping av disse rørene i forbindelse med kassering, skriver forbundet.

– Det er absolutt på tide å ta mikroplast-trusselen på alvor, sier Jensen.

Tar det alvorlig

Daglig leder på Arnøy Laks AS, Håvard Høgstad har sett de beregningene som er gjort. Han er enig i at dette er noe som bør undersøkes og tas på alvor. Han tror likevel tallene til Naturvernforbundet kan være for høye i forhold til realiteten.

daglig leder: Håvard Høgstad på Arnøy Laks sier det er en vinn-vinn situasjon hvis de slipper rør som slites ned.

– Det er hele tiden lokaliteter som er brakklagt og det totale antallet lokaliteter som er i drift er betydelig lavere. For eksempel har vi i Arnøy Laks totalt seks lokaliteter, men i det daglige kun 2,5 i drift, sier han.

– I tillegg er det fortsatt en stor andel lokaliteter som ikke bruker denne typen fôrteknologi, og som derav ikke har denne slitasjen. Dette gjør selvsagt ikke problemstillingen mindre relevant, sier han – som mener det er en vinn-vinn situasjon hvis oppdrettsnæringen samtidig kan unngå fôrspill.

Høgstad sier Arnøy laks bruker slanger til å føre fôret sitt gjennom.

– Vi ser jo slitasje der rørene går i svinger. Derfor arbeider vi i det daglige med å lage lange strekninger med slake svinger.

Ifølge Høgstad er næringen opptatt av miljøaspektet.

– Det er ikke sånn at vi driter i hvordan det ser ut rundt oss, tvert imot. Det finnes ikke et motsetningsforhold mellom gode miljøforhold og god økonomi i havbruksnæringen. Vi er avhengige av gode fiskelokaliteter for å produsere god fisk, sier han.

Høgstad mener slangene Jensen har fått tak i, ikke sikkert er representativt for hele slangelengder. Dette kan gjør tallene Naturvernforbundet kommer med, usikre.