Nord-Troms har sin andel trafikale problemområder. Men ting skjer. Like før jul kjørte jeg for første gang til Skjervøy uten å måtte forsere Langbakken.

Etter mange år med havarerte trailere og kaos i den herostratisk berømte bakken, så kan man nemlig nå i stedet kjøre i slak oppoverbakke/nedoverbakke til og fra kystbyen i Nord-Troms. Du skal ha bra sleika sommerdekk hvis du skal få trøbbel i «Nye Langbakken». Så kan det jo være at den mest kyniske journalistdelen av meg syns det er litt vemodig at en sikker klikkvinner som Langbakken nå er borte. Og attpåtil nesten samtidig med at en annen slager på vinteren, «Trailer fast på Reisafjellet», også blir historie når tunnelen gjennom fjellet blir åpnet på nyåret.

Forsinket laks

Men som nordtromsing gleder jeg meg selvsagt med alle veifarende som slipper å stå bak dårlig skodde vogntog i Langbakken og forbanne den dagen man besluttet at det ikke gjorde noe at veien til Skjervøy skulle ha ti prosent stigning akkurat her.

Eller enda verre, være den trailersjåføren som kjemper forgjeves mot elementene og tyngdekraften, eller den Lerøy-bedriftslederen som fortvilet må konstatere at nok en last med sylfersk laks blir rammet av forsinkelse bare minutter etter at den har forlatt prosessanlegget på Fiskenes. Eller de trafikantene som kan rømme inn i Sørkjostunnelen på Jubelen og dukke opp tørr og fin på Langslett uten å ha slingret seg gjennom hårnålssvingene over fjellet bak et vogntog som ender ferden sin syv meter fra Veibrink og derved stanser all trafikk på E6 i overskuelig framtid.

11.000 netter

Når man kjører nyveien til Skjervøy nå, så slår det meg at man ender opp på samme plass som veien via Langbakken endte, uten at man har følelsen av å ha kjørt oppover i det hele tatt.

Så fin og slak som veien rundt Langbakken har blitt, så må man jo som lekmann lure et lite øyeblikk på hvorfor man ikke har gjort dette for lenge siden. Men så kommer man på at veiprosjekter i Troms ikke realiseres over natta. Ikke over 11.000 netter heller, hvis vi skal skjele til for eksempel E8 i Ramfjord eller Langsundforbindelsen i Karlsøy. Det var jo enkelte skjær i sjøen for Langbakken også – ikke minst det faktum at den som først fikk anbudet, Elvenes maskin, gikk konkurs og en ny anbudsrunde måtte gjennomføres – med påfølgende forsinkelser for veibyggingen. Men siste tidsplan holdt og 30. november ble veien uoffisielt åpnet.

For smal?

Så har det vært mer enn én kritisk røst til veibredden på nyveien til Skjervøy. Jeg har fått mer enn én henvendelse i 2017 fra arge skjervøyværinger som ikke kan forstå at en vei som skal ta unna et utall med store og brede vogntog i året ikke skal kunne være såpass bred at trailerne slapp å skrape speilene mot hverandre når de møtes på spesielt vintersmale veier. Men Vegvesenet har fastholdt at 6,5 meter er vanlig standard for denne typen vei. Så får vi se hva 2018 bringer i så måte. Jeg skjønner i alle fall de som gjerne hadde sett at den nye veien var bredere. Tenk hvor bra det hadde vært hvis den nye veibiten hadde satt en ny og bedre standard for «denne typen vei», som tilsier at en næringsvei med så mye tungtransport kanskje kunne vært syv meter eller til og med 7,5 meter bred og dermed også kunne lagt føringer for de utbedringene på resten av fylkesvei 866 som tvinger seg fram med tiden.

Nok flaskehalser igjen

Og selv om det er plenty av flaskehalser igjen bare i Skjervøy kommune – den smale brua over Skattørsundet, den trange undersjøiske, og ikke heeelt tette, tunnelen under Maursundet, de smale og svingete veiene på Kågen, den manglende rassikringen på Singla, krøtterstien ut til Akkarvik og kapasitetsproblemene på Arnøyferga, for å nevne noen – så er poenget mitt likevel at vi nordtromsinger ikke kan klage for mye på det vi har fått de siste årene og det vi er lovd de neste årene av veitiltak.

Langbakken og Sørkjostunnelen er nevnt. Langslett-krysset har også blitt kraftig oppgradert samtidig med tunnelbyggingen. Nordnes-tunnelen i Kåfjord skal stå klar for trafikk i løpet av 2018 og dermed slipper bilistene den skredfarlige strekningen på E6 ved Nordnes. Pollfjelltunnelen skal utbedres slik at den paradoksale situasjonen med at en tunnel skal være stengt på grunn av ras og rasfare endelig kan bli historie. Og ikke minst så skal den verste flaskehalsen av dem alle, eller snarere den mest gjenstridige korken, Kvænangsfjellet, utbedres i 2020. Spesielt det siste prosjektet vil antakelig gjøre millioner av journalister arbeidsledige når det står ferdig og man ikke lenger kan rapportere dagstøtt i vinterhalvåret om kolonnekjøring og stengt E6. Men for alle andre er det grunn til å glede seg – igjen. God tur på nye nordtromsveier i 2018!