Dette var noe jeg tenkte var greit å informere om, en trist sak for dem det angikk, men ikke noe jeg tenkte ville sette kommentarfeltene på Facebook i fyr. Snakk om å ikke kjenne sitt publikum!

Jeg møtte kirkevergen i Nordreisa en lørdag formiddag. Det var stille i det store kirkerommet, og vi gikk helt opp i kirketårnet. Saken handlet om at støymålinger som var gjennomført flere ganger, har vist at lydnivået fra ringing med kirkeklokka i Nordreisa er helseskadelig for kirketjenerne. Støynivået fra klokkene er høyere enn et jetfly som tar av!

Derfor ble det lagt ned umiddelbart forbud mot høytidskiming, og fra 1. januar vil det bli slutt på slutningsslag ved vanlige gudstjenester og bryllup, samt sørgeslag med begravelser. Dette er ringing som gjøres ved at kirketjeneren tar tak i kolven og slår den fysisk mot klokka. Det kom nok ikke fram godt nok at det fortsatt vil bli ringt med kirkeklokkene i Nordreisa kirke, men noen typer ringing og kiming vil det bli slutt på.

«Trasig for kirka og de som er berørt. Dette må folk få vite om slik at de forstår», tenkte jeg.

Dette forbudet har ikke blitt lagt ned fordi noen ønsket det eller ville spare penger. Dette går på sikkerheten til de ansatte. Som et godt eksempel på en arbeidsgiver vil ikke kirka i Nordreisa utsette sine ansatte for en helsemessig risiko.

Høytidskiming ble det lagt ned umiddelbart forbud mot, og dermed ble det ikke ringt inn til jul som normalt i Nordreisa kirke. Men ingen skal si at kirka ikke er kreativ! For de som var i kirka 24. desember fikk oppleve et triangel som vikarierte for kirkeklokka under selve innringingen.

Og tittelen til saken spilte på høytidskimingen, siden det var like før jul, «I år blir ikke jula ringt inn som før». Her var det bare å sette seg ned med popcorn i skåla og la villkattene på sosiale medier få fritt spillerom.

«Hørselvern er oppfunnet for lenge siden og brukes av alle i støyfulle miljø. Hvorfor kan de ikke brukes i kirketårnet??», «Farlig støy? For hvem? Kimingen varer 1 time. Antar at det er Humanetikerne som forsøker å spikre en ny spiker i kista til kirken.», «Det er vel ikke ulovlig å bruke hørselsvern.», «De har no vel kimet i over 100 år og hvem av klokkerne er blitt skadet av det?». Her må jeg legge til noe. Kirketjenerne bruker hørselsvern, men det hjelper lite når de utsettes for jetflystøy i en lang periode og når de holder klokka inntil kroppen og slår selve kolven mot den. Vibrasjon fra klokka går da gjennom kirketjenerens kropp, og hva er det? Jo, det er ikke bra.

Jeg skjønner at flere som engasjerte seg i saken, ikke hadde abonnement hos Framtid i Nord, og dermed ikke fikk lest saken. Men jeg jobber ikke gratis og det burde ikke du heller, med mindre du driver med frivillig arbeid.

Fritt spillerom ble det ikke helt. Redaktøren måtte moderere flere kommentarer og oppfordre folk til å diskutere sak framfor person. Men la oss være ærlige, det blir ikke skikkelig debatt på sosiale medier før noen har gitt muslimer skylda.

Alle kommentarene holdt ikke samme klang. Noen presset seg inn kommentartråden som små barn som ville bli hørt i en forsamling med 100 fulle sjømenn på auksjon for en natt med en ung Marilyn Monroe, og barna ropte så høyt de bare kunne: «Godt at kirka tar vare på sine ansatte -og ikke minst hørselen demmes, er mye viktigere det enn all verdens klokkeklang.», «Fryktelig kjedelig om arbeidsgivere skulle få lov å anse arbeidsmiljøloven som veiledende og velge hvilke lover de skulle følge. Bra at aml står så sterkt også i kirka», «Så hyggelig at så mange synes det er helt greit å risikere andres helse og hørsel, og harselerer med det. 140dcb må man vel tåle? Hva? Smertegrensen er riktignok 125, men så lenge det ikke gjelder ens egne ører er det vel ikke så nøye. Mye kristen nestekjærlighet her i kommentarfeltet».

Men få ble hørt. «Det finnes ørepropper som deles ut på store musikkfestivaler med høyt støynivå. Dette kunne jo vært noe å prøve». Sukk…

Bare så det er klart, mange av de som kommenterte stilte gode spørsmål. Flere ganger gikk jeg inn i saken, la til noe, endret noe eller understreket noe for å gjøre saken bedre og tydeligere.

Men hvorfor ble jeg så engasjert og rystet over kommentarene? Tidligere har jeg ikke lest kommentarer til sakene mine så nøye, men her kunne jeg ikke la være. Jeg brydde meg for mye. Uansett hvor jeg dro spurte jeg kjente og kjære: «Hvordan kan folk si noe slikt? Hvordan kunne folk være så krass, hensynsløs og korttenkt? Tror de at kirka gjør dette for å være kjip?».

Det er ikke rart denne saken førte til at mange satt med fingre som trommestikker over tastaturet. Vi bryr oss om kirka. Uansett om vi tror på Gud eller ikke. Her i Nordreisa har kirka vært en fundamental kulturinstitusjon og det vil den fortsette å være i lang tid. Jeg bryr meg om den, selv om jeg ikke anser meg selv som kristen. Jeg konfirmerte meg i den gamle kinosalen i Nordreisa, men skal jeg i framtida gifte meg eller få døpt et barn, vil jeg at det skal skje i Nordreisa kirke.

På en måte viser engasjementet rundt kirkeklokke-saken noe veldig mange har tilfelles. Nemlig at vi på en eller annen måte bryr oss om kirka. Det er jo vår kirke.

Og om du leser dette på nett er det fullt mulig at noen i en kommentar har etterspurt hørselsvern.