Onsdag 3. januar ble det holdt informasjonsmøte om detaljregulering av Bergskogen hundekjørerarena i Nordreisa. Godt over 30 personer møtte opp. Kommunen, grunneiere, hytteeiere, naboer, Nordreisa bonde- og småbrukarlag og hundekjørere var representert under møtet i kommunestyresalen.
Nordreisa kommune er mest sannsynlig den første kommunen i landet med en egen reguleringsplan for hundekjøring.
Det kreves både dialog og respekt for hverandres interesser for å få dette til
Formålet med detaljreguleringen er å legge til rette for barmarkstrening av hundespann både med og uten motorisert vogn. Det har tidligere vært mye aktivitet med hundekjøring i Kjellerskogen, men grunnet konflikter med andre aktører er det ønske om å få flyttet hundekjøringen til et annet område.
Geir Wang, leder for Nordreisa hundekjørelag, informerte om hundekjøring i Nordreisa. Hundekjørelaget har omtrent 30 medlemmer. I Nordreisa er det ti aktive kjørere med mer enn fire hunder. I tillegg trener Tromsø Villmarkssenter sine hunder i kommunen, og det gjøres i hovedsak i området ved Liland og Bergskogen. I kommunen er det omtrent 220 hunder i tillegg til 300 hunder fra Tromsø som brukes til hundekjøring.
Tidligere har kommunen hatt mulighet til å gi dispensasjon slik at hundekjørere kan henge en ATV bak spannet under barmarkstrening. Denne muligheten har nå Fylkesmannen trukket tilbake.
Hundespann likestilles med annen ferdsel i forhold til allemannsretten. Dersom det blir et regulert område for hundekjøring betyr ikke det at all hundekjøring vil foregå i dette området.
- Det vil bli kjørt med vogn andre steder, men det kan være greit med offisielle løyper der folk er forberedt på å møte hundespann. Vi som hundekjørere prøver så godt vi kan å ta hensyn, uttalte Wang.
Mye brukt område til hundekjøring
Planområdet er på omtrent 3 760 dekar. Det er lagt inn et løypenett på totalt 12,7 kilometer. Tre grunneiere har eiendom innenfor dette området, to er private og den siste er Statskog.
Sektorleder for Drift og utvikling, Dag Funderud, forklarte at det har blitt kjørt med hunder i dette området i omtrent ti år.
- Dette er i hovedsak en videreføring av traseene som tidligere har blitt benyttet, i tillegg til et par nye traseer for å få runder.
- Kulturminner i området
Svanhild Wara er født og oppvokst i området. Dersom foreslåtte trasé for hundekjørearenaen blir vedtatt vil hun kunne få hundespann tett opp mot huset. Hun er svært bekymret for hvilke konsekvenser en hundekjørearena kan ha for området for både kulturminner og fugleliv.
- Skal vi ha hundekjøring eller bosetting? Det er alvorlige ting dere har satt i gang! Dette området blir brukt hele året av andre turgåere og bærplukkere, og det er en masse tjæramile i området.
Håper kommunen i det videre arbeidet ivaretar alle innbyggerne
Flere uttrykte bekymring ovenfor hva dette vil kunne bety for storfuglbestandene i området. Og flere etterspurte hvorfor det ikke var lagt opp til noen konsekvensutredning. Kommunen forklarte at dette ville kreve eksterne firma, men at det skal gjennomføres konsekvensvurdering.
Flere utrykte bekymring for at det ville bli et for stort trykk på et bestemt område om det skulle komme mer trafikk i tillegg til de hundekjørerne som allerede benytter seg av området.
- Jeg tenker dette vil medføre enda større press på dette området. Og hvorfor legge område for hundekjøring der det er bebyggelse og hytter? spurte Odd-Erik Mathisen.
- Hvor mange er det sett for seg skal benytte seg av området? Er det noen måte kommunen kan begrense dette på? spurte Terje Nordberg som er grunneier på Liland.
Mange hensyn
Funderud forklarte at andre områder har blitt snakket om, men understreket at det er vanskelig å finne områder på en slik størrelse som ikke er bebygget eller har hytter.
- Det er mange hensyn som skal tas, uttalte driftslederen.
Nordberg foreslo at et område på andre siden av Reisaelva kan bli regulert til hundekjøring.
- Hva om vi løfter blikket og ser over elva. Fra Vinnelys og oppover mot Tronsanes. Det vil ikke komme i konflikt med grunneiere. Det området foreslår jeg.
Arnt-Magnus Gamst er grunneier ved Haugset og hundekjører. Han forslo et område på Tørfossmoen. Området ligger noen kilometer nærmere Storslett sammenlignet med kommunens foreslåtte område.
- Det er et fint og tørt område. Det kan kanskje bli kanalisert mer kjøring dit med tanke på plasseringen. Jeg har kjørt der og har ikke hatt noen problemer med tanke på jakthunder. Mye handler om samhandling og snakke sammen. Jeg har en kjempe god dialog med grunneierne på Haugset, men vi må ikke glemme å ta den telefonen.
De to områdene som ble nevn fra salen under møtet var ikke vurdert nærmere av kommunen som områder for hundekjøring.
- Vil ikke brøyte oss fram
Bjørn Klubnes har drevet med hundekjøring i Nordreisa siden 80-tallet. Han håper kommunen kunne komme fram til det området som egnet seg best for alle parter for hundekjøring.
- Jeg er enig i at flere områder bør vurderes. Jeg håper ikke det blir slik at vi går i strupen på hverandre grunnet særinteresser. Vi må prøve å være positive og jeg tror at 99 prosent av hundekjørelaget er smidige og kan rette oss etter det som blir sagt.
Wang uttrykket forståelse for at kommunen har lagt ned mye arbeid i forarbeidet for detaljreguleringen, men var også åpen for at hundekjørerne kunne få regulert et annet område.
- Poenget er ikke at vi skal brøyte oss fram. Det er ikke noe i veien for at vi ikke skal tenke på andre områder, sier Wang.
Wara lot seg imponere over innstillingen til hundekjørerne.
- Her synes jeg hundekjørerne har vist bedre ansikt enn kommunen. Jeg er imponert over holdningen hundekjørerne viser!
Beregnet å koste én million kroner
Å få regulert et område på denne størrelsen for hundekjøring er kostnadsberegnet til én million kroner.
- Det er noe vi med stor sannsynlighet kan få gjennom spillemidler, forklarte Wang.
- Ut fra innspillene i dag tenker jeg at det er greit at utvalgene tar en diskusjon om det skal bli sett på andre områder.
Flere benyttet informasjonsmøtet til å ytret sine meninger angående Bergskogen hundekjørerarena til kommunen. Likevel ønsket sektorleder for drift og utvikling, Dag Funderud, at innspill om planen sendes til kommunen skriftlig. Høringsfristen er satt til 20. januar.
- Det kan se ut til at dette kanskje ikke blir det første møtet i denne prosessen. Vi må se om vi skal vurdere et nytt område eller gå videre med det som ligger inne som forslag, sa leder for Miljø,- plan og utviklingsutvalget Hilde Nyvoll.