Våren 2017 ble det gjennomført Ungdata-undersøkelse blant ungdom på ungdomskoler og videregående skoler i hele Norge. Undersøkelsen ser på hvordan det er å vokse opp i ulike steder i Norge. Undersøkelsen gjennomføres hvert tredje år.
Et av spørsmålene ungdommene svarte på var «Tror du at du vil komme til å få et godt og lykkelig liv?».
Gjennomsnittlig er det færre ungdommer i Nord-Troms som har svart «ja» på dette spørsmålet, sammenlignet med resten av fylket og på landsbasis. Lyngen kommune er kommunen i regionen med den største andel ungdommer som tror de vil få et lykkelig liv, 70 prosent har svart at de tror de vil få et lykkelig og godt liv.
Lavest i landet
I Kåfjord ble undersøkelsen gjennomført i 8.-10.trinn. Her har kun 53 prosent av ungdommene svart at de tror de vil få et godt og lykkelig liv, noe som er blant det laveste i landet.
– Dette er alvorlige tall og det må vi ta på alvor, sier oppvekstleder i Kåfjord kommune Elisabeth Gulbrandsen.
Alle skolene fikk tilbud om å delta, men det var kun offentlige skoler som ble med i Kåfjord. Under 40 elever deltok på undersøkelsen.
– Det må vi ta hensyn til når vi ser på statistikken, men vi kan ikke si at dette ikke er representativt. Det er dette ungdommene rapporterer om.
Færre svarer «ja»
Kåfjord deltok også i undersøkelsen i 2013. Da svarte 61 prosent at de trodde de ville få et lykkelig liv.
– Andelen har gått ned. Dette må vi ta på alvor, både dette og andre rapporteringer fra undersøkelsen.
På flere spørsmål om framtiden var det ikke oppløftende resultater i Kåfjord. 31 prosent av ungdommene tror de vil ta høyere utdanning, andelen på landsbasis ligger på 62 prosent.
11 prosent av de som svarte i Kåfjord føler seg utsatt for plaging, trusler eller utfrysing av andre unge på skolen eller i fritida. I Troms ligger andelen på 10 prosent, mens landsbasis ligger det på 7 prosent.
På spørsmål om «Jeg trives på skolen» har 46 prosent svart at de er helt enig i utsagnet, snittet nasjonalt ligger på 65 prosent.
– Det er kjempekomplekst og vi må jobbe helhetlig med dette.
Oppvekstsjefen forteller at kommunen skal jobbe tverrfaglig med dette. Der i blant skal helsesøstre, politi og skole kobles inn.
– Selv om det ikke rapporteres om mye vold skal politi kobles inn i dette arbeidet. Dette må vi jobbe tverrfaglig med. Dette er ikke bare en skoleoppgave. Dette er en samfunnsoppgave og gjelder alle.
Blir diskutert
I høst ble det gjennomført et seminar på Skjervøy der tallene for Nord-Troms kommunene ble presentert.
– Alle har noe å ta tak i. Vi har brukt mye tid på å analysere disse resultatene. Dette er noe vi skal klare å jobbe med, sier Gulbrandsen.
Oppvekstsjefen forteller at kommunen har tatt tak i resultatene og skal iverksette flere tiltak.
– Dette har vært snakket om i kommunestyre og vi har hatt en grundig gjennomgang av resultatene. 1. februar skal det opp til politisk behandling, forteller Gulbrandsen.
Satser
Fra sentralt hold har det kommer større krav til skolene for å iverksatte aktivitetsplaner når en elev ikke har det trygt og godt på skolen.
– Kåfjord kommune har bevilget penger til dette. Vi har en sterk satsing mot mobbing
Den uken får kommunen også mobbeombudet på besøk til kommunen, da er både foreldre, politikere og representanter fra lag og foreninger invitert til å delta på foredrag med mobbeombudet.
Kommunen starter også januar i januar med en ny satsing som heter «Inkluderende barnehage og skolemiljø». Og en ny rammeplan skal sikre fokus på mestring og helse.
– Vi er i gang, og vi starter allerede i barnehage.
– Det viktige nå er at alle er med og har troa. Det blir ikke noe av om vi ikke tror at vi får det til. Dette er noe vi må ta på alvor, og jobbe sammen om, sier Gulbrandsen.
Av positive resultater kan det trekkes fram at mange ungdommer i Kåfjord er med på organiserte fritidsaktiviteter, det rapporteres lite om røyking og alkoholbruk blant ungdom. Nesten alle ungdommen i Kåfjord som svarte på undersøkelsen at de føler seg trygge når de ferdes i nærområdet sitt
.
Gode relasjoner til foreldrene
Undersøkelsen er en del av forebyggende ungdomsarbeid.
Undersøkelsen ser på hvordan det er å vokse opp i ulike steder i Norge. Ungdom svarer på spørsmål om ulike sider ved livet, blant annet foreldre og venner, skole, lokalmiljø, fritidsaktiviteter, helse og trivsel og rusmiddelbruk.
Resultatene fra Ungdata brukes som kunnskapsgrunnlag i forebyggende ungdomsarbeid, politikkutvikling og til forskning og undervisning.
Velferdsforskningsinstituttet NOVA ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) har ansvar for gjennomføringen av ungdataundersøkelsene, i samarbeid med blant annet Kompetansesenter rus Nord-Norge (KoRus Nord).
I en presentasjon av KoRus Nord står det at ungdom som har flest psykiske plager, har dårligere relasjoner til foreldrene sine, de har færre venner, blir oftere mobbet og de liker seg dårligere i lokalmiljøet og på skolen enn de med god psykisk helse.
Det opplyses om at mange opplever bekymringer i hverdagen. Omfanget av psykiske helseplager øker, gjelder jenter og gutter.
Undersøkelsen viser også til positive resultater og trender. Ungdom i Norge lever aktive liv der vennskap, familieliv, skole, trening og digital fritid står sentralt. Undersøkelsen viser og at ungdommers relasjoner til foreldrene blir stadig sterkere og at det er en svak nedgang i bruk av røyk, tobakk og alkohol.
Rundt 80 prosent av ungdommene i Nord-Troms svarte at de er fornøyd med foreldrene sine.