Hvert eneste minutt dumpes det plast tilsvarende en fullastet søppelbil i havet, ifølge rapporten «The new plastic economy» fra World Economic Forum. Vi vet at plast er nåtidens mest kostnadseffektive og anvendbare materiale, samtidig som raskt verditap gjør at en tredjedel av all plasten i verden ikke resirkuleres.

Det forventes at vi kommer til å doble bruken av plast de nesten 20 årene, og dette gjør at plastavfall vokser seg frem til å bli verdens raskeste miljøproblem. Hvis ingenting gjøres vil mengden plast som havner i havet vokse stadig raskere, og forskere mener at det i 2050 vil være mer plast enn fisk i havet.

Forskernes funn er skumle å tenke på, særlig sett med nordnorske øyne. I generasjoner har havet vært en av bærebjelkene i Nord-Norge, som har gitt muligheter for å bosette seg og drive næringsvirksomhet her. I tillegg er havet en viktig del av den nordnorske identitenen og kulturen.

Så langt har vi merket forholdsvis lite til klimaendringene som vi kan lese om ellers i verden. Nå ser vi derimot at store mengder plastavfall fra verdenshavene skylles inn på strendene våre, og store strandryddeaksjoner settes i gang for å rydde opp.

Det er bekymringsverdig å tenke på at kun 15 prosent av plastavfallet i havet flyter, og at en like stor andel skylles inn på strender verden over. De resterende mengder plast i verdenshavene, altså rundt 70 prosent, synker til bunns. Når vi ser de enorme mengdene plastavfall som legger seg i strandsonen, er det nesten utenkelig å se for seg hva som ligger på havbunnen.

Å rydde opp i plastavfallet som skylles inn over strendene våre i disse dager er vel og bra, og helt nødvendig. Likevel er vi nødt til å se det store bildet og tenke på hva det er som gjør at all plasten havner i verdenshavene. Dersom vi ikke klarer å bremse opp i utviklingen vi ser vil vi til slutt være nær å drukne i vår egen oppfinnelse.

Foreløpig vet vi lite om hvilke påvirkninger plasten har på dyrelivet, men i det siste har vi sett mange skrekkeksempler på at dyr har dratt skade av plastartikler. For egen del gjorde bildet av selen, som hadde satt fast en plastring rundt halsen og deretter fått store kjøttsår, virkelig inntrykk. Det samme gjorde det da forskere åpnet magensekken på en hval som hadde vært syk og fant 30 plastposer, som kunne se ut til å stamme fra mange forskjellige land.

For å hindre at vi har like mye plast som fisk i havene i 2050 trenger vi handlinger for å bremse utviklingen, og disse handlingene må begynne nå. Men hvem skal egentlig ta ansvaret? Spør du meg må alle, både det offentlige, beslutningstakere, bedrifter og enkeltpersoner ta sin del av ansvaret. Vi må senke plastforbruket, rydde opp plasten som allerede har havnet på avveie og sørge for at vi utvikler nye, mer miljøvennlige alternativer.

Og hva kan du som enkeltperson gjøre? Ingen kan gjøre alt, men alle kan gjøre litt. I år er ikke mitt nyttårsforsett å trene mer eller spise sunnere – i 2018 er et av mine mål å bruke mindre plast, bli flinkere til å ta vare på naturen og til å kildesortere.