I et globalt perspektiv er klimagassutslipp det enorme samtaleemnet. I debattene er et likevel bekymringsfullt mange som argumenterer med at det ikke er vits. At enkeltmenneskets bidrag ikke har stor betydning. Hvis alle mennesker i verden tenker samme tanken, kommer vi ingen vei, og klimagassutslipp, mer ekstremvær og store mengder klimaflyktnigner vil være et faktum.

Sats på lokalbygda din!

For det første kan vi se det globale miljøperspektivet som paraply for sunne og levekraftige småsamfunn. Jo mer produksjon lokalt, jo mindre transport og utslipp. Landbruket blir bedre og bedre. Argumenter fra deler av miljøbevegelsen er at husdyrene står for store deler av utslippet. Da kan det glede at utslipp fra dyra gikk ned med 4% fra 1990 til 2016, og utgjør nå bare 9%. Ikke minst kan man berømme norsk kraftforproduksjon for å ha lavere innhold av soya i kraftforet enn det som produseres i EU. Til gjengjeld er det bekymringsfullt hva miljøet angår at vi importerer mye mer, både mat og gjenstander. Utslipp fra transportnæringa økte i samme tidsrom med 24%, og utgjør nå 31% av utslippene i Norge. Av dette er det tunge kjøretøy og personbiler som forurenser mest, sammen med havtransport. I tillegg bidrar vår matimport til utslipp. Risen og quinoaen din dyrkes ikke her, og har mer klimafotspor enn bygg-grynet og havren som vokser her i landet. Den frosne billige biffen du kjøper har et enormt klimaavtrykk- og smaker ikke nært så godt som den du vet kommer fra nabobonden, der du selv har vært vitne til stell og vekst. Derfor vil valget om å spise lokalt produsert kjøtt og tilbehør bidra til lavere utslipp når valget står mellom det og importerte varer.

Steinsviks siste VEL MENT:

For bygda er dette viktig. Kortreist mat og andre produkter har både betydning for miljøet globalt, men også for kommuneøkonomien, for arbeidsplasser og for å skape bærekraftige lokalsamfunn.  Det er greit å betale noen kroner ekstra for produkter lokalt, i sær lokalproduserte. Det kan være ditt og mitt lille bidrag til å skape et levelig klima for våre etterkommere.

Min hjembygd var for nesten 20 år siden en bygd uten unge mennesker. De fleste hadde flytta derfra, ungdommene kom ikke hjem etter endt utdanning. Helt uten ytre påvirkning endra det seg. I løpet av noen få år økte barnetallet fra fem under ti år til nærmere tretti. Bygda ble et sted som hadde noe å tilby. Hyggelige folk som ønska nykommere velkommen. Folk som stiller opp på dugnader og fellesprosjekter, som bidrar til at grendelaget og 4H er høyst livskraftig- og ikke minst at det er de unge menneskene som slipper til og får påvirke. Beboere som vil hverandre vel, og som stiller opp for hverandre. Denne beskrivelsen passer for de fleste bygdene i Nord-Troms. Disse bygdene rommer også dem som driver med lokalproduksjon, som kan bidra til at du kan spise deg mett på lokalmat.

Noen standhaftige bønder er igjen, som produserer melk, kjøtt, produserer nisjeprodukter av det de har tilgang på av ressurser. Bedrifter som tilbyr opplevelser basert på det vi har lokalt. Fiskere som henter råvarer i nærområdene. Spiselige varer, gode opplevelser. For meg er dette oppskrifta på levende bygder, som med sin produksjon og sine tilbud bidrar til å leve klimavennlig. Det er vi som er forbrukere som til syvende og sist må ta valget om å kjøpe disse produktene, og som har forbrukermakten. Selv om du ikke er miljøaktivist, så kan du bidra. Vær bygdeaktivist!

SKRIBENT: Maria Steinsvik. Foto: Privat