Men likevel mangler det fremdeles lovpålagte redningsdrakter i hver åttende fiskesjark.

Hele 13 prosent av de minste båtene manglet eller hadde feil på redningsdraktene da direktoratet utførte 172 uanmeldte tilsyn på fiskefartøyer. I 2012 var tallet 20 prosent.

– Det går i riktig retning, men vi skulle ønske utviklingen gikk fortere. Det er tross alt snakk om tiltak som kan skille mellom liv og død, sier underdirektør Geirmund Eikje i Sjøfartsdirektoratet.

De minste har mangler

– Det er på de minste fartøyene vi finner mest feil og mangler på redningsutstyr. Det er også her de fleste dødsulykkene skjer, sier Eikje.

Fiskernes arbeidsantrekk er oftest oljehyre uten flyteelementer. Og ettersom redningsvesten hindrer arbeidet, blir den ofte liggende under dekk.

– De minste båtene er de farligste, og er fiskeren alene om bord, øker risikoen. Det er seks ganger farligere å være sjarkfisker enn å arbeide på havgående fiskefartøy, sier Knut Åsle i Hansen Protection, som produserer maritimt sikkerhetsutstyr.

Tre fiskere omkom i norske farvann i fjor og i 2016 døde seks, opplyser Sjøfartsdirektoratet. De fleste av disse gjaldt små båter.

Iskaldt vann

– Temperaturen langs norskekysten ligger i snitt nærmere fem grader det meste av året. I slikt vann mister du bevisstheten innen 30 minutter, og fryser i hjel innen en og en halv time, sier Åsle.

- Systematisk sikkerhetsstyring er viktig for å forebygge ulykker. I tillegg jobber vi stadig med holdningsskapende arbeid for å få vanlige fiskere til å sikre seg bedre, sier Eikje.

Vil ikke endre rutiner

Åsle sier at i Nordsjøen og i offshore-selskaper over hele verden er det vanlig å bruke arbeidsdrakter. Disse draktene puster og er mye mer behagelig å arbeide i. Problemet er bare at fiskere er sene til å ta i bruk moderne drakter.

–Mens eldre fiskerne er motvillige til pålegg om å benytte sikkerhetsutstyr, er yngre mer åpne for å benytte redningsdrakter og etablere sikkerhetsrutiner om bord, sier Knut Åsle i Hansen Protection.