– Jeg hadde håpet dagens ordning ville bestå, men samtidig lå det litt i kortene at noe skulle skje. UNN har signalisert at det kom til å bli nedtak, sier virksomhetsleder på Skjervøy sykestue –og sykehjem, Åshild Hansen.

Hun er ikke fornøyd med UNN-styrets vedtak om å kutte ned på finansieringen av tre sykestuesenger i Nord-Troms, hvor en av sengene ligger på Skjervøy.

Et merkelig valg

Hansen sier tilbudet om sykestuesengene gir trygghet for befolkningen i kommunen. I 2017 var belegget på hele 120 prosent. Totalt sett var det 610 innleggelser på seks plasser på sykestua.

– All dokumentasjon viser at det gjøres en god jobb i kommunene med sykestuesenger, og at det er et tilbud til befolkningen som UNN også tjener på. Her på Skjervøy har vi et velfungerende tilbud som er godt brukt. UNN har også gitt uttrykk for at de er fornøyde. Da er det litt merkelig at de i neste øyeblikk sier at de ikke vil være med på å ta regningen, sier hun.

– Bør kommunen nå ta ansvar å punge ut selv?

–Det er jo det som er alternativet. Politikerne på Skjervøy har tidligere hatt en velvilje for at sengene skal bestå uansett, så jeg håper jo at man nå tar det opp som en politisk sak.

– Vi vil strekke oss langt

Varaordfører Irene Toresen (Ap) synes i likhet med Hansen at nedleggelsen er trasige nyheter.

Hun ser ikke bort i fra at kommunen kan komme til å åpne pengesekken mer.

– Vi driver noe allerede i dag, og en eventuell økning må inn i nye budsjettforhandlinger. Jeg kan ikke forskuttere noe, men vi ønsker å strekke oss langt. Men det er klart det koster å drifte, og hvilke nedtak skal man da gjøre i andre kommunale sektorer?

– Gir et dårligere tilbud

Skjervøy har i dag tre sykestuesenger i drift. Etter vedtaket fra UNN får de bare finansiert to. Hver seng koster i gjennomsnitt 912.000 kroner i året.

At man fjerner én seng, det kan oppfattes ubetydelig?

– Det vil gå ut over tjenestetilbudet. Hvis man har inne en sengeliggende kreftpasient og én annen ligger inne med lårhalsbrudd, så er neste nødt å bli sendt til Tromsø. Da må personen bli behandlet der selv om det er hjem dagen etterpå for noe vi kunne behandlet lokalt.

Toresen er klar på at denne måten å handle på fra sentrale hold er å ribbe distriktene.

– I forrige uke ble jeg fortalt av en Frp-politiker at pasientene skal, så langt det er mulig, behandles der de bor. Da er ikke dette et greit tiltak, å legge ned i distriktet. Det sentraliserer og gir et dårligere tilbud hvor folk bor. Det går ut over eksempelvis kreftpasienter som i dag kan behandles med cellegift på Skjervøy, avslutter hun.