Kommer foreldrene dine fra et sted der boligverdiene har steget lite, kan det føles urettferdig om du selv vil flytte til et mer sentralt område. Huset kan være stort og flott, og familien kan ha lagt mye arbeid ned i det, uten at det betaler seg i markedsprisen. Det kan være sårt for foreldre som gjerne skulle hjulpet barna inn i på boligmarkedet, og bittert for ungdom som konkurrerer med venner fra strøk der høy økning i boligprisene har gitt familiene stor formue.

Vi er vant til at kvadratmeterprisen er høyere i storbyer enn i distriktene. I tillegg øker forspranget Oslo og flere andre byer har. For eksempel er prisene på boliger i Oslo i dag rundt åtte ganger så høye som på starten av 1990-tallet, mens de for landet totalt er fem ganger så høye. Noen områder trekker snittet kraftig ned.

Jobbet tidlig

I Trondheim venter Stein Plassen (34) på at rekkehuset han har kjøpt sammen med kjæresten, skal bli ferdig. Takket være tidlig yrkeskarriere, flittig BSU-sparing og delte boutgifter har han klart overgangen fra bolig i Gudbrandsdalen til storbyen greit.

– Det var vel ikke sånn at folk kastet seg over leiligheten min hjemme og bød da den ble lagt ut for salg, sier Plassen. – Men jeg hadde i hvert fall litt egenkapital. Jeg begynte å jobbe tidlig og kunne derfor kjøpe min første leilighet på hjemstedet for egne penger. Senere har jeg brukt BSU-sparing for alt det er verdt. Dessuten har jeg en jeg har kjøpt sammen med.

– Det er ikke til å stikke under en stol at det er urettferdig med så store forskjeller på boligverdiene i byene og i distriktet. Men hva som avgjør om ungdom klarer seg uten foreldre i ryggen, henger vel litt sammen med andre ting også, sier han.

EKSPERTPANEL: NTBs privatøkonomipanel vil gi nyttige råd i reportasjer om privatøkonomi fremover. Paneldeltakerne er uavhengige økonomer med ulike fagfelt, som sparing, lån, pensjon og forsikring. Ingen i panelet er ansatt i bank eller forsikringsselskap, slik vil vi sikre mest mulig objektive råd. Paneldeltakerne fra venstre: Rune Pedersen (redaktør i Smarte Penger), Birger Myhr (daglig leder i Pensjonseksperten), Agnes Bergo (daglig leder i Pengedoktoren), Jorge B. Jensen (fagdirektør i Forbrukerrådet), Dag J. Hveem (høyskolelektor ved Handelshøyskolen BI), Alexandra Plahte (leder pensjon i Gabler) og Geir Ormseth (seniorrådgiver i Forbrukerrådet). Paneldeltakerne Ellen K. Nyhus (professor ved Universitetet i Agder) og Jøril Mæland (leder for Institutt for finans ved Norges handelshøyskole) var ikke til stede da bildet ble tatt.

Lystbetont

Ungdom fra områder uten høy økning i boligformuen kan ikke gjøre så veldig mye annet enn å spare, slår Rune Pedersen, redaktør i Smarte Penger, fast.

– Man må ganske enkelt bestemme seg for å sette av et fast beløp.

SPAR PENGER: Man kan ikke gjøre så mye mer enn å spare, sier Rune Pedersen, redaktør i Smarte Penger og medlem av NTBs økonomipanel.

Pedersen er ikke i tvil om at BSU-sparing er best. BSU har høy rente og inntil 5000 kroner i skattefradrag.

– Skal sparingen bli litt mer lystbetont, kan man jo supplere med forskjellige former for mikrosparing. Flere banker tilbyr ekstra trekk til en sparekonto når du bruker kort, og mange blir gledelig overrasket over hvor mye penger det blir til slutt, sier Pedersen.

Ansvarsbevisste

– At noen foreldre kan hjelpe barna sine mer enn andre foreldre, er dessverre en type urettferdighet man vanskelig kommer unna, sier Jøril Mæland som er leder for Institutt for finans ved NHH.

– Men det er ikke nødvendigvis bare uflaks for barna. Kanskje gjør det dem mer ansvarsbevisste og arbeidsomme? spør hun.

Mæland mener at man ikke nødvendigvis må ha bråhast med å etablere seg. I dag kan det se ut til prisene har flatet ut og fått enn mer normal stigning enn de har hatt siden starten av 90-tallet. Hun minner også om at det knytter seg utgifter til selve kjøpet eller salget, og at det kan være enklere om man er to som deler utgiftene når man etablerer seg.

Flittige foreldre

Foreldre kan ha flere muligheter til å hjelpe, selv om de ikke har vunnet millioner på økt boligformue de siste årene. De kan stille som medlåntakere og ta opp lån sammen med barna, eller hjelpe barna til et eget banklån med pant i foreldrenes bolig. Da slipper barna å stille med egenkapital. Har foreldrene anledning til det, kan de selvfølgelig låne barna penger direkte eller gi dem en gave.

Jøril Mæland mener likevel foreldrene skal tenke nøye gjennom det dersom de hjelper barna med å ta opp høye lån.

– Husk at lånene skal betjenes, og at barna kan få problemer dersom det blir for dyrt å betale med egne inntekter.

Lokalbanken

Ellen Katrine Nyhus, professor i markedsføring ved Universitetet i Agder og seniorforsker ved Agderforskning, tror heller ikke ungdom uten foreldre med verdifull eiendom er fortapt på boligmarkedet.

HÅP: Ungdom fra distriktene er ikke nødvendigvis tapere på boligmarkedet, sier Ellen K. Nyhus, professor i økonomi ved Universitetet i Agder, seniorforsker ved Agderforskning og medlem av NTBs privatøkonomipanel.

– Det er flere ting som har betydning, sier hun. – Kanskje har foreldrene spart eller investert, slik at de likevel kan hjelpe barna økonomisk. Det er fortsatt mange lokale banker som vet hvilke familier som har hatt en solid økonomi gjennom flere år, og som derfor strekker seg litt ekstra for å hjelpe nye generasjoner med å oppfylle boligdrømmen. Da kan det gå bra.

Mot strømmen

Rundt åtte av ti bor i dag i det Statistisk sentralbyrå regner som sentrale strøk av Norge. I 1980 var forholdet seks av ti. Søk på Finn.no i midten av april viser at rundt én av ni boliger som er til salgs i Norge, koster under 1,5 million.

Rune Pedersen i Smarte Penger synes folk som kommer fra et mindre sentralt sted, bør tenke seg om en ekstra gang og vurdere å etablere seg der. Snur man litt på flisa, kan folk som flytter ut av byen lett regnes som vinnerne på boligmarkedet.

Mange lønnsinntekter er de samme uansett hvor du bor i landet, for eksempel om du jobber i kommunen. Kjøper du en bolig til 1,5 millioner, får du veldig mye mer penger til overs enn om du skal betale renter på et lån til det tredobbelte. Det er god grunn til å regne litt på det.