Nordlandsbåten er en sterk markør i nordnorsk kystkulturhistorie. Den har på mange måter vært betraktet som en «norsk» båt, men var i høyeste grad også brukt og bygd av hele den nordnorske befolkningen - både av samer, kvener og nordmenn.

I 2005 var jeg 15 år og ivrig 4H-er i lokallaget, Beavžá 4H. 4H er en barne- og ungdomsorganisasjon, og som Riddu Riđđu -ungdommer var vi opptatt av å sette det samiske i fokus i våre 4H-prosjekter. I naustet hjemme på Langnes i Kåfjord har vi hatt en nordlandsbåt stående i flere generasjoner. Båtbygger Arne-Terje Sæther og historiker Mariann Mathisen mente i 2005 at denne båten sannsynligvis var bygget lokalt av en samisk båtbygger på slutten av 1800-tallet. Det året brukte vi i Beavžá 4H på å bygge en kopi av båten, sammen med båtbygger Arne-Terje Sæther, som vi så seilte gjennom sommeren.

Samme år ble også firoringen «Beaiveálgu» bygd til Nord-Troms Museum, basert på oppmålinger av en båt fra Kvænangen, som var bygget av den samiske båtbyggeren Lohkkal-Issat fra Nøklan rundt 1890. Disse to initiativene ga økt fokus på sjøsamenes tilknytning til nordlandsbåten, og ideen om samiske nordlandsbåter ble møtt med friskt engasjement. Det ble for mange viktig å slå fast at samer også har bygd ulike båter, og i mange tilfeller også vært eksemplariske i sitt fag og utviklet båtbyggertradisjonen på lik linje med andre. Det er skrevet om så tidlig som i Snorres Kongesaga, der det fortelles om samenes båtbyggerferdigheter i området rundt Hinnøya, da de bygde skip til Sigurd Semble «..så snare at inkje skip tok de på vatnet».

Men det var ikke uproblematisk å snakke om tilknytningen samer hadde til nordlandsbåten, og mange var opptatt av opphav og opprinnelse. Hvem «eide» nordlandsbåten? Som mye annet ble det en kamp om det samiske og norske og kvenske. Det viktigste, slik jeg ser det, er å anerkjenne at nordlandsbåten er en flerkulturell arv, som mange av våre forfedre har vært med å bygge opp i samarbeid, uavhengig av etnisitet. Nordlandsbåten er en viktig markør for håndverkstradisjon, utvikling av fjordfiske og næringstilpasninger i vårt område.

Kunnskapen om de sjøsamiske fiskemetodene og livsstilen langs kysten er fortsatt verdifull og burde tilhøre fremtiden. Samisk har vært og er fortsatt bruksspråk blant mange fiskere i Kåfjord, samiske navn på redskaper og fiskeplasser brukes fortsatt. I tillegg finnes det gode spor etter samisk båtbygging i folketellinga fra 1875. I Kåfjordalen bodde det tre båtbyggere ikke langt fra hverandre. Alle av samisk slekt. Hele 11 båtbyggere er registret i det som da het Lyngen kommune, hvor det finnes både kvener, nordmenn og samer.

I Kåfjord har det lenge vært et engasjement for å vise frem nordlandsbåten brukt i en sjøsamisk sammenheng, derfor skal vi under sommerens Riddu Riđđu fortsette å sette fokus på Nordlandsbåten. Riddu Riđđu, Forbundet Kysten, Arctandria/Tromsø Kystlag og Nord-Troms museum samarbeider om å sette opp en utstilling av opptil 15 båter, fra de minste færingene på 15 fot til to fembøringer på henholdsvis 40 og 44 fot, alle med full seilføring. Med utstillinga ønsker vi å løfte fram en underkommunisert del av norsk maritim histore; sjøsamenes rolle som bærere og forvaltere av båtbyggertradisjonene i nord. Samtidig ønsker vi å sette søkelyset på nordlandsbåtens rolle som brobygger mellom de ulike folkeslagene som har bodd og virket langs kysten.

KOMMENTATOR: Karoline Trollvik Foto: Viktor Enoksen