De borgerlige partiene på Stortinget ble i løpet av pinsen enige om innføring av en ny bemanningsnorm i alle landets barnehager fra 1. august. Det vil da bli krav om maksimalt tre barn per voksen i alderen 0–3 år og maksimalt seks barn per voksen i alderen 3–5 år.
Kommunene og Private Barnehagers landsforbund (PBL) mener imidlertid normen er underfinansiert og har advart om at mange barnehager nå står i fare for å måtte legge ned. Mange kommuner frykter at de må kutte i andre kommunale tjenester.
KrF varsler at de i de kommende forhandlingene om revidert nasjonalbudsjett vil kreve 100 millioner kroner i en overgangsordning for å hjelpe barnehagene å iverksette normen, skriver Dagbladet.
Uavhengig tilsyn
I forhandlingene har partiene også blitt enige om å gi barnehagene ett år ekstra på seg til å gjennomføre normen for å lette overgangen. De ber også regjeringen se på de særegne utfordringene private barnehager i dag har, ved at de får tilskudd basert på to år gamle regnskapstall. Partene ber regjeringen finne modeller som reduserer etterslepet.
– Vi har nå funnet fram til gode løsninger hvor vi kommer aktørene i barnehagesektoren i møte på mange punkter, sier 1. nestleder i utdannings- og forskningskomiteen, Kent Gudmundsen (H).
Partiene har også strammet inn regjeringens opprinnelige forslag på flere punkter. Blant annet ber de regjeringen tydeliggjøre kravet om at det skal være en stedlig leder i barnehagene, for å unngå at barnehager misbruker unntaksbestemmelsen som finnes for å redusere kostnader. De ber også regjeringen tydeliggjøre forventningene til at det skal innkalles vikarer ved sykdom og at det settes av nok midler til dette i budsjettene.
Partiene er også enige om at det må innføres et uavhengig tilsynssystem av barnehagene. I dag utføres tilsynet av kommunene selv, og mange private barnehager mener de blir utsatt for et langt strengere tilsyn enn de kommunale barnehagene.
Barnehageopprør
Barnehageansatte og foreldre over hele landet har lenge ført et opprør mot regjeringens planlagte bemanningsnorm, under vignetten «Barnehageopprøret 2018». De mener normen ikke er tilstrekkelig og krever at den skal gjelde i hele åpningstiden i barnehagene.
– Hvis det skulle gjennomføres, trengs en tilleggsbevilgning på 14 milliarder kroner per år. Vi i utdanningskomiteen har felles forståelse for at det ikke er økonomisk handlingsrom for å bevilge det nå. Etter vår oppfatning må det være en målsetting på sikt, sier KrFs utdanningspolitiske talsperson, Hans Fredrik Grøvan til Dagbladet.
– Vil mangle 1 milliard
Helge Eide, direktør for interessepolitikk i KS, sier det vil være en stor skandale dersom det ikke kommer friske midler til barnehagenormen.
– Det er de faktiske kostnadene som må kompenseres, og KS har grundig dokumentert at det vil mangle 1 milliard kroner i 2021, sier han.
Kent Gudmundsen mener imidlertid at endringene har vært varslet lenge, og sier finansieringen av normen er i tråd med hvordan lignende tiltak har blitt finansiert tidligere.
– Kommunene har pengene, men må prioritere ressursene sine, sier han til NTB.
Private barnehagers landsforbund (PLB) er glad for at barnehagene får ett år til på seg til å oppfylle kravene, men mener partiene skyver på hovedproblemet som er finansiering av reformen.
Den rødgrønne opposisjonen på Stortinget gjentar kritikken mot det de mener er manglende finansiering av normen. Ap anklager regjeringen for «oppsiktsvekkende ansvarsfraskrivelse», og SV mener KrF har latt regjeringen slippe for lett unna.