«Enno ein gong fekk eg vetren at sjå for våren at røma,» hører vi opplest. Koret nynner svakt Griegs melodi til myke, strykende toner fra orgelet. Det er musikkandakt i Kåfjord kirke, og rundt 35 personer har funnet veien, inkludert den sammensatte vokalgruppa fra Kåfjordkoret og Samisk Sanggruppe.
Pensjonert organist Liv Mæsel Rundberg har vært vikardirigent for koret denne våren, og har med seg kantor Ole Johan Monsen til akkompagnatør. Stemningen er varm, lys og vennlig.
Fra Sápmi til Sør-Afrika
Koret sang også et par sanger fra den nye Sálbmagirji II. «Gula, Áhčči almmis, rohkosa» (nr. 533) viste seg å være en bønn for Sápmi fritt gjendiktet etter Sør-Afrikas nasjonalhymne «Nkosi Sikelel’i Afrika».
Enoch Sontongas melodi fra 1897 viser seg som forbausende allmenngyldig, og virket fint tilpasset samisk språk og tonefølelse.
Noe av det aller mest rørende denne kvelden var likevel en religiøs folketone fra Kåfjord nedtegnet av Liv Rundberg, «Kristusa vieljat ja oappát» (nr. 745). Teksten er av P. Larsen fra rundt år 1900, og er skrevet som trøstesang til foreldre som hadde mistet en gutt ved drukning.
Kom her ned med lys og liv
Etter hvert titter sola inn gjennom kirkevinduene. Det passer godt med kveldens pinsetema. «...som helsing frå ei høgre verd,» siterer prost Karl Johan Bjørge i andakten. Og han fortsetter med å nevne at «Hurtigruta minutt for minutt» samlet over én million nordmenn foran fjernsynsskjermen, mens «Salmeboka minutt for minutt» samlet over to millioner TV-tittere. «Vi lengter etter Gud som dråpen lengter etter havet,» siterer han videre.
Og her var sanger om lys og lengsel og ny vekst, rikt fordelt utover musikkhistorien. Allsangene spente fra Grundtvigs «Den signede dag» og Blix’ «Kveld opp, Guds folk» til vekkelsessangen «Ånd fra himlen». Musikkinnslagene holdt seg mye på 1800-tallet fram til annen verdenskrig, med vakre, kjente stykker som korsangen «Fadervår, kom oss imøte» av Nils Larsen, solosangen «Panis angelicus» av César Franck og Vadsø-organisten Gottfred Pedersens mektige orgelimprovisata over «Hellig Olav stod ved fjorden». Det siste stykket var skrevet i 1940 til radiogudstjeneste, som en underforstått protest mot tysk okkupasjon, og Ole Johan Monsen fikk fram en meget rik, senromantisk klangpalett utav Kåfjord-orgelet.
Det var ofring til kirkemusikalsk virksomhet mens vi fikk høre Bachs orgelstykke over «Kom Hellig Ånd med skapermakt» fra Leipzig-koralene.
Kvelden ble avsluttet med kaffe og gode hjembakte kaker.
