Det ble på tampen av fjoråret igangsatt et arbeid for å endre drosjereguleringen i Norge. Bakgrunnen er at dagens drosjeregulering ikke er tilpasset EUs regler for fri konkurranse, og ESA har kommet med en grunngitt uttalelse om at behovsprøvingen er i strid med EØS-avtalen.
– Vi legger opp til å fjerne ordningen med behovsprøving, som i dag kunstig begrenser antall aktører i drosjemarkedet, sa samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen (Frp) i en pressemelding da departementet svarte på ESAs rapport i desember i fjor.
Det er nemlig fylket som i dag bestemmer hvor mange drosjeløyver hver kommune trenger for å kunne gi et godt tilbud, og samtidig sørge for normal inntekt for sjåførene.
Vil miste tilbudet
Leder i Norges Taxiforbund Troms, Åsmund Mikkelsen, har sendt ut brev til ordførere og fylkespolitikere der han forklarer hva som er i ferd med å skje, og ber om støtte til å få stoppet endringene.
– Om man opphever behovsprøvinga vil det heller ikke være kjøreplikt. Det vil si at biler kan kjøre når de ønsker, eller når det måtte passe dem, og man vil ikke lenger ha et tilbud døgnet rundt, året rundt, sier han.
Mikkelsen sier spesielt distriktene vil lide under de foreslåtte endringene.
– Mange små plasser som i dag har et drosjetilbud kommer til å miste det, fastslår han.
I distriktene kommer størsteparten av sjåførenes inntekt fra det offentlige, blant annet fra helsekjøring. Departementet har skissert en løsning om å la fylkeskommunene eller kommunene kjøpe taxidekning, men dette er ikke en løsning Mikkelsen har tro på.
– Kommunene har ikke engang råd å holde gamle folk på sykehjemmet, så det henger ikke på grep. Jeg har ingen tro på at det vil fungere, sier han.
Får konsekvenser
Drosjeeier Jan Garden fra Nordreisa sier at dersom forslaget fra departementet går gjennom vil det i utgangspunktet bety døden for næringa.
Om alle kan begynne å kjøre drosje, og kjøreplikten forsvinner, vil det gå ut over noen, mener han. I verste fall må man ringe 30 stykker før man treffer på noen som er villig å ta turen.
– I dag har vi ikke noe valg. Vi må kjøre uansett om det er julaften eller nyttårsaften, og det er slik det må være. Vi kan ikke drive å velge turer, dette er ikke en ni til fire-jobb, sier Garden.
Drosjeeieren tror mange mener endringene vil være en fordel for kundene, men dette er han ikke enig i.
– Jeg vil se den som gidder å stå opp klokka 2 på natta i 20 minusgrader for å kjøre en hundrekronerstur når man ikke må det. Da takker man nei og legger seg for å sove igjen, så det er der folk vil merke det, sier han.
Han mener imidlertid det ikke nytter å være bekymret.
– Det blir som det blir, så vi må bare ta det som det kommer. Men vi må tydeligvis være forberedt på det meste, sier han.
Det er i dag seks biler i Nordreisa. Fire hovedbiler, samt to i reserve. Ut fra folketallet er dette i utgangspunktet mer enn man trenger, men det går siden det ofte blir turer til nabokommunene der de har færre biler, forteller Garden.
– Om man plutselig har 15 biler i bygda er det ingen av oss som vil kunne leve av dette. Da må vi vel være bønder ved siden av, sier han.
– For vår del håper jeg det ikke kommer noen store forandringer.
– Viktig sak
Mikkelsen i Norges Taxiforbund understreker at dette til syvende og sist er en politisk avgjørelse, og at regjeringen ikke trenger å si ja til kravene fra ESA.
Førstkommende onsdag skal en delegasjon fra Nord-Norge møte stortingspolitikere fra forskjellige partier og drøfte saken. Der skal de lodde stemninga og se hva politikerne mener, forteller han.
– For vår næring er dette veldig viktig. Det heter i drosjenæringa at vi skal ha dette som hovederverv, og ikke ha andre jobber ved siden av. Det er ikke alle som vil klare å få det til å gå rundt, så dette er være eller ikke være for oss på mange måter.
Han påpeker at både Sverige og Danmark har gjennomført de samme endringene før - uten hell. Der førte ordningen til at det ble altfor mange taxier i byene, mens i distriktene fikk man kun et dagtilbud. På de minste plassene mistet man drosjetilbudet helt.
– Dette er en viktig sak, og det må ikke inntreffe. Forslaget skal ut på høring på senhøsten eller vinteren, og vi kommer til å gå sterkt imot.