Jeg sitter ute på trappa i friskt nordnorsk sommervær og gleder meg til fotball-VM. Lufta er ikke direkte varm, men tankene om det som snart skal foregå i Russland varmer godt. Nå er det ikke alt med fotball-VM som varmer, men jeg velger å se bort fra alle kontroversene som kommer frem i kjølvannet og i bakgrunnen av arrangementet denne gangen.
Det er sikkert flere av oss, tenker jeg. Middelaldrende menn som da vi var små sprang rundt på løkka og var nummer 10, Diego Maradona. Eller Pelé. Vi har alle vært der i fantasien, skåret mål i finalen og hevet pokalen som verdensmestere. Det er fire år siden Tyskland gjorde nettopp det i Brasil, og nå er vi i gang igjen!
Det er riktignok ikke helt problemfritt at VM er i gang. Tidsklemma kjenner vi alle til, og den slår ut i full blomst den neste måneden. Hvordan skal man få sett alle kampene? Her må det iverksettes husfredsbevarende strakstiltak.
Siste VEL MENT:
Det er ingens feil, samtidig som det er alles ansvar
Et velkjent triks er å bygge seg opp «goodwill» hos madammen. Champions League-kveldene er et eksempel på det, der går det jo kamper både tirsdag og onsdags kveld. Det gjelder å «tilfeldig» zappe innom kampen på tirsdagen og si: «Vi kan heller se Greys Anatomy i kveld». Dagen etter, når favorittlaget spiller kamp, er man overrasket over at det går nok en kamp og så kan man spille «du fikk se i går»-kortet. Men dette kan slå kraftig tilbake på en stakkar som har gjort seg fortjent til litt fotball. For et år siden spilte United en hel kamp mens vi i TV-stua felte tårer for stakkars Shonelle som måtte bruke lang tid på å finne den rette brudekjolen.
For fire år siden hadde vi et litt annet tilfelle. Man reiser til Syden mens fotball-VM finner det for godt å arrangeres. Man kjemper om solsenger ved bassenget, smører seg fånyttes med solkrem tre ganger om dagen mens man egentlig burde smøre seg med tålmodighet fordi ungene hele tida vil på do eller ha is eller se nå når jeg sklir ned denne lille sklia for førtiåttetusende gang. Når kvelden kommer, og ungene er lagt, tenker man at det er lov å se en aldeles liten fotballkamp på TV. Så mens den bedre halvdelen sitter ute på verandaen og nipper til rødvinsglasset befinner den andre halvdelen seg innendørs og roper og hoier. Til mitt forsvar vant Tyskland 7-1 over Brasil i en av tidenes beste VM-kamper, men jeg ble ikke oversvømmet av forståelse av den grunn.
Det blir ikke Syden på oss i år, men ferie blir det. Derfor tok kona bladet fra munnen og sa de tre nydelige ordene som sender gåsehud nedover ryggen på enhver mann. «Vi må snakke».
Hvordan blir det i år? sier hun alvorlig. Hvordan det blir i år? spurte jeg. Ja, sa hun. Hvordan blir det i år med VM? Jeg måtte legge ned avisa og virkelig tenke meg om. Hvordan blir det i år med VM? I ettertid har jeg forstått at svaret jeg ga kanskje ikke var det hun var ute etter. Jeg sa nemlig at selv om Tyskland har vært gode i den siste tiden tror jeg faktisk Brasil får sin revansje i år!
Som sagt, jeg sitter ute på trappa og gleder meg til fotball-VM. Skal se om en time eller to om det blir mulig å snike seg inn i huset igjen.