Det er nok mange Porsche-entusiaster som har et noe ambivalent forhold til Cayenne. Fram til 2002 hadde merket laget personbiler som utelukkende kunne kalles sportsbiler, så durte plutselig denne digre farkosten inn i visningsrommene, med en høyde som to klassiske Porscher satt oppå hverandre.

På positive siden traff produsenten rett på SUV-bølgen, og bilen skulle vise seg å bli en skikkelig brødvinner for merket. Dermed har Porsche kunnet dytte enda mer penger inn i utviklingen av sportsbilene, som har blitt stadig mer raffinerte og varierte.

Nå er tredje generasjon Cayenne på veien, og helt fra starten for 16 år siden har modellen vært uforskammet god når man ser på vekt og størrelse. Samtidig har den alltid hatt SUV-ens svøpe: et massivt og ikke særlig stilig utseende. Fronten har ropt «her kommer jeg», noe den fortsatt gjør, mens hekken nå har fått en langt mer elegant design. Den følger Porsches nye visuelle linje med en lysstripe som går over hele bredden bak. Dermed blir det plutselig ganske stilig fra den vinkelen.

STILIG: Hekken har fått en helt ny design, som følger de andre nyere Porsche-modellene. De horisontale lysene i bilens bredde gir Cayenne et langt penere hekk.

Innstegsmodell

Testbilen har det som per i dag er den minste motoren tilgjengelig i Cayenne, en sekssylindret sak med 340 hestekrefter. Det sier kanskje noe om bilen, da de fleste andre har innstegsmodeller med 100 færre hestekrefter enn dette. Nå skal det sies at det trolig kan komme mindre motorer når modellen har vært på markedet en tid, men modellen har per i dag et temmelig voksent utgangspunkt.

Mange forbinder diesel med store SUV-er, slike motorer har nemlig gjerne et heftig dreiemoment som passer til store biler. Cayenne har for så vidt skylden for at diesel en gang i tiden dukket opp i en Porsche, men så langt er ikke dieselmotor tilgjengelig i den nye generasjonen. Noe entusiasten sikkert vil sette pris på.

Samtidig passer 340-hesteren godt til Cayenne. Den har et bra dreiemoment, og skyvet er lineært og temmelig kraftig. Momentet på 450 newtonmeter slår inn lavt i turtallskurven, mens motoren byr på alle hestene ved 5300 omdreininger per minutt. Det føles ikke ulikt det man ville ha opplevd med en diesel. Det man ikke får, er en heftig Porsche-opplevelse. For å få det må man nok legge betydelig mer penger på bordet. Cayenne Turbo med 550 hestekrefter starter på nær 2,2 millioner kroner.

EGENRÅDIG: Porsche innvendig betyr noen litt særegne detaljer. Som startbryteren på venstre side av rattet og førerinformasjon fordelt på fem digitale klokker med en turteller i midten. I tillegg har de sanert midtkonsollen for knapper og gått over til berøringsflater.

Mange gode konkurrenter

På veien kjenner man at dette er en bil som tåler mye motor. Testbilen har et aktivt understell (ekstrautstyr til 38.000), og til tross for en vekt på to tonn og en høyde på nær 170 centimeter beveger den seg uanstrengt gjennom svinger og over humper. Her er Porsche gode, men det har skjedd mye siden Cayenne kom.

Cayenne har hele veien vært kjøresjefen blant de store SUV-ene, men den kjennes ikke lenger så suveren. Underveis har det kommet flere andre modeller som byr på svært gode kjøreegenskaper og klarer å maskere at bilen er diger, for eksempel Jaguar F-Pace. Til Cayennes forsvar skal det sies at Jaguaren er noe mindre.

Det er en Porsche

Cayenne deler en del teknikk med biler som kan sees på som konkurrenter, som Volkswagen Touareg, Audi Q7 og Q8, Bentley Bentayga og Lamborghini Urus.

Prismessig ligger Cayenne ganske høyt sammenlignet med biler med noenlunde samme motorstyrke fra andre premiummerker.

Innvendig har det vært en betydelig opprydning blant brytere og knapper. Nå er de i høy grad av berøringstypen, eventuelt på skjermen i midten. Det ser fint ut, men litt upraktisk i bruk når man lett kommer borti andre funksjoner enn det man ønsker.

INNSTEGSMODELL: Effektmessig er testbilens 340 hestekrefter den tammeste. I juli kommer de første ladehybridene, med en elmotor i tillegg og samlet effekt på 462 hestekrefter. Den blir vel 100.000 rimeligere, og trolig den modellen de fleste vil velge.

Den nye Cayenne-modellen, særlig med testbilens motor, føles ikke så heftig som denne bilen en gang gjorde. Med SUV-eksplosjonen de siste ti årene er det nå så mange modeller som kan by på gode kjøreegenskaper at Porsche ikke lenger er enerådende her. Samtidig er det en Porsche, og selv om produsenten har hatt en SUV, og etter hvert to, i sortimentet i en årrekke, er dette fortsatt et merke med en aura av sportsbil og racing. Det er kanskje bare Ferrari som kan matche denne auraen – og de har ikke en SUV i sitt modellutvalg.