I forrige uke var 25 studenter fra Universitetet i Tromsø, NTNU i Trondheim og University of Washington på studietur. Dette for å lære om laksens vei fra fabrikk til butikk gjennom "The Seafood Industry Transportation Challenge".

Raskere og mer forutsigbar?

Først besøkte studentene fylkesvei 866 til Skjervøy, før de dro langs fylkesveg 714 til Hitra i Trøndelag. Etter befaring og læring om hvordan vær og vei kan forsinke den verdifulle laksen, låste de seg inne på NTNUs innovasjonslaboratorium for å svare på spørsmålet: Hvordan kan teknologien gjøre transporten raskere og mer forutsigbar?

Allerede søndag kom svarene, skriver Statens vegvesen i en pressemelding. Og blant seks grupper som hver og en presenterte sitt forslag, var det en gruppe som stakk av med seieren for det beste alternativet.

Selvkjørende, mindre biler

I konkurranse med blant annet gigantiske lastedroner og laksetransport langs taubaner, vant forslaget som parkerer vogntogene.

– Kjernen i problemet vi skulle løse, er at transporten i dag skjer med få, store vogntog på trange, uoversiktlige veger. Disse foreslår vi å erstatte med flere små, selvkjørende biler på den mest krevende strekningen mellom lakseslakteriet og hovedvegnettet.

Slik forklarer studenten Pontus Aurdal forslaget som stakk av med seieren, og som dermed fikk 40.000 kroner til å videreutvikle ideen.

Forslagene ble presentert foran en jury bestående av representanter fra både Vegvesenet og akademika.

– Vi må se mer på hvordan slike selvkjørende biler fungerer på nordnorske vinterveger. Ei anna utfordring er omlastinga fra de mindre til de større kjøretøyene, opplyser Aurdal i pressemeldingen.

– Trenger de lange blikkene

Konkurransen ble arrangert av Statens vegvesen i samarbeid med fylkeskommunene Trøndelag, Troms og Finnmark. Torgeir Vaa, som til daglig jobber med vegvesenets satsing på intelligente transportsystem (ITS), fulgte studentenes idéutvikling og presentasjoner med stor interesse.

– Vinnerne har fortsatt mye å jobbe med. Likevel vil jeg si at deler av denne ideen er realiserbar, foreløpig på avgrensede strekninger, sier Vaa.

Han oppsummerer studentenes diskusjoner i to retninger. Den ene retningen pekte langt fram i tid, den andre var med flere konkrete og kortsikte tiltak som baserer seg på dagens teknologi.

– Begge deler har stor verdi for oss. I Nasjonal transportplan ser vi så langt fram at vi trenger mer enn akutt problemløsning. Like mye trenger vi de lange blikkene på hvordan vi i framtida skal flytte folk og varer, sier Vaa.