– Jeg tror ikke dette finnes noe annet enn en motor som dette som kan få så mange mannfolk til å stå å smile som dette. Neste ikke noe annet, i alle fall.

Kommentaren kommer fra en av de vel 30 inne i det nyoppussa rommet på brygga til Giæver på Havnnes. Inne kommer det taktfaste «svusj» fra den gigantiske motoren, en svensk Bolinder fra 1928. Kjempen leverer 90 hester, og sto i sine glansdager på sildeoljefabrikken i Jøvik i Ullsfjord. Da fabrikken ble lagt ned, sto Bolinderen for fall, helt til Thor Giæver forbarmet seg over den.

– Først tenkte jeg å sette den i stand og ha den i Jøvik, men her på Havnnes kommer den mer til syne. Broder Einar har gode tanker for Havnnes som et levende museumssted, og der kommer motoren inn. I Jøvik er det nok en fare for at den hadde blitt stående til glemsel og forfall.

start: Å starte en slik maskin krever spesialkompetanse. Roald Jensen fra Jøvik (t.v.) lærte det den gangen han arbeidet på fabrikken, mens Per Arne MArtinsen har plukket det opp fra barndommen hjemme i Årviksand og i senere tid Alle

– Dirra i kaffekoppene

Giæver sier den vil stå som et minne fra en stor næring som i dag er borte.

– En tid etter krigen var den 19-20 sildeoljefabrikker i Norge. Nå forsvinner den siste fra Bodø. Da trenger vi noen steder der ei slik viktig næring kan vises fram.

Motoren er flott bygd inn, med plexiglass som beskytter det enorme svinghjulet.

– Jeg husker godt denne, forteller Jan Larsen fra Jøvik.

– Når de dro på ordenlig på maskina, da dirra det i kaffekrusene i hele Jøvik.

Den digre motoren fikk egentlig ikke navnet av størrelsen, men fordi den overtok for en mindre «broder».

– Det var en mindre Bolinder, en med bare 40-50 hester. Den ble for liten, og så kjøpte og monterte man denne, altså Stor-Bolinderne, forteller Thor Giæver.

– Dette er kystkultur

Roald Jensen var den siste formannen på fabrikken, og han var hentet til Havnnes for å bistå i oppstarten av motoren. Å starte en slik maskin er nemlig betydelig annerledes fra dagens motorer.

– Det er en egen kunst som krever kompetanse og flere hender.

Per Arne Martinsen, opprinnelig fra Årviksand, kan kunsten.

– Jeg husker jo lyden av de gamle skøytene og jeg var veldig opptatt av slike motorer før – og nå, forteller 50-åringen.

Jensen, Larsen og Martinsen er glad for initiativet til Giæver-familien.

– Dette er kystkultur så til de grader, mener Jan Larsen.

– Et museum som dette vil garantert trekke masse folk som vil se og høre en slik maskin.

UTSTILLING: Thor Giæver, oppe til venstre, er glad man kan ha motoren på Havnnes, slik at flere kan se og høre den viktige delen av kysthistoria som slike motorer og sildeoljefabrikkene var. Foto: Kjetil M. Skog

Ka-dunk-dunk

Bolinder, Union og Sleipner. Kjente motornavn langs kyst, med svært så karakteristiske lydsignaturer. Inne i maskinrommet høres det ikke.

– Dere må nok ut, smiler maskinist Per Arne Martinsen.

– Gå ut, så skal jeg gi litt på.

Flere voksne menn løper som om de er barn på Markus og Martinius-konsert, og skal på fremste rad.

Og så - i det man kommer utfor døra - høres Lyden. Tunge, kraftige dunk. Det tøffer, og så ett par KA-DUNK-DUNK-dunk i det maskinisten slipper inn mer solar.

Tung, forurensende eksos går til værs. Salte dråper triller på rue kinn. Sånn skal en Motor låte!

Einar Giæver (t.v.) tar gjerne imot flere som vil se og oppleve både hans tantes utstilling og motorutstillinga på Havnnes. Her i samtale med tilreisende fra Jøvik. Foto: Kjetil M. Skog