– Jeg tror ikke dette finnes noe annet enn en motor som dette som kan få så mange mannfolk til å stå å smile som dette. Neste ikke noe annet, i alle fall.
Kommentaren kommer fra en av de vel 30 inne i det nyoppussa rommet på brygga til Giæver på Havnnes. Inne kommer det taktfaste «svusj» fra den gigantiske motoren, en svensk Bolinder fra 1928. Kjempen leverer 90 hester, og sto i sine glansdager på sildeoljefabrikken i Jøvik i Ullsfjord. Da fabrikken ble lagt ned, sto Bolinderen for fall, helt til Thor Giæver forbarmet seg over den.
– Først tenkte jeg å sette den i stand og ha den i Jøvik, men her på Havnnes kommer den mer til syne. Broder Einar har gode tanker for Havnnes som et levende museumssted, og der kommer motoren inn. I Jøvik er det nok en fare for at den hadde blitt stående til glemsel og forfall.
– Dirra i kaffekoppene
Giæver sier den vil stå som et minne fra en stor næring som i dag er borte.
– En tid etter krigen var den 19-20 sildeoljefabrikker i Norge. Nå forsvinner den siste fra Bodø. Da trenger vi noen steder der ei slik viktig næring kan vises fram.
Motoren er flott bygd inn, med plexiglass som beskytter det enorme svinghjulet.
– Jeg husker godt denne, forteller Jan Larsen fra Jøvik.
– Når de dro på ordenlig på maskina, da dirra det i kaffekrusene i hele Jøvik.
Den digre motoren fikk egentlig ikke navnet av størrelsen, men fordi den overtok for en mindre «broder».
– Det var en mindre Bolinder, en med bare 40-50 hester. Den ble for liten, og så kjøpte og monterte man denne, altså Stor-Bolinderne, forteller Thor Giæver.
– Dette er kystkultur
Roald Jensen var den siste formannen på fabrikken, og han var hentet til Havnnes for å bistå i oppstarten av motoren. Å starte en slik maskin er nemlig betydelig annerledes fra dagens motorer.
– Det er en egen kunst som krever kompetanse og flere hender.
Per Arne Martinsen, opprinnelig fra Årviksand, kan kunsten.
– Jeg husker jo lyden av de gamle skøytene og jeg var veldig opptatt av slike motorer før – og nå, forteller 50-åringen.
Jensen, Larsen og Martinsen er glad for initiativet til Giæver-familien.
– Dette er kystkultur så til de grader, mener Jan Larsen.
– Et museum som dette vil garantert trekke masse folk som vil se og høre en slik maskin.
Ka-dunk-dunk
Bolinder, Union og Sleipner. Kjente motornavn langs kyst, med svært så karakteristiske lydsignaturer. Inne i maskinrommet høres det ikke.
– Dere må nok ut, smiler maskinist Per Arne Martinsen.
– Gå ut, så skal jeg gi litt på.
Flere voksne menn løper som om de er barn på Markus og Martinius-konsert, og skal på fremste rad.
Og så - i det man kommer utfor døra - høres Lyden. Tunge, kraftige dunk. Det tøffer, og så ett par KA-DUNK-DUNK-dunk i det maskinisten slipper inn mer solar.
Tung, forurensende eksos går til værs. Salte dråper triller på rue kinn. Sånn skal en Motor låte!