Anne Osvaldsen (71) er fortsatt hjelpepleier i halv stilling. De øvrige på bildet er tilkallingsvikarer.
– Vi arbeider i et trivelig miljø og med gode kolleger. Helsa bestemmer hvor lenge vi holder på, sier Anne Osvaldsen, Ruth Strand (73), Kitty Bergmo (72), Reidun Lyngdal (73) og Sylvi Bjørn (73).
I tillegg til disse fem, jobber to kvinner (70 og 74 år) i faste stillinger, mens to andre (71 og 76 år) er tilkallingsvikarer.
– Seniorene er helt avgjørende når turnusen settes opp. Kvinnene jobber både om kveldene og i helgene, og stiller ofte opp på kort varsel, forteller avdelingslederne Ingvild Grønvoll og Janne Elveslett.
Vemodig avskjed
Anne Osvaldsen er glad for at helsa tillater at hun kan fortsette i arbeidslivet.
– Det gjør noe med kroppen når du har en jobb å gå til. Vi vet at Lyngstunet har behov for oss og den kompetansen vi har tilegnet oss opp gjennom årene, påpeker hun.
Seniorene trekker fram at de ikke tar jobben fra yngre, men sørger for at turnusen fylles opp.
De er enige om at det var tidlig å pensjonere seg ved fylte 67 år.
For Reidun Lyngdal var det vemodig å si opp sin faste stilling.
– Jeg skrev og kastet 3-4 forslag før jeg leverte søknaden, sier Lyngdal.
Gruer seg
– Jeg gruer meg til når jeg fyller 75 år og må slutte. Jeg håper helsa fortsatt er så god at jeg kan være vikar, sier Anne Osvaldsen.
– Jeg synes det gode miljøet er kjempeviktig når jeg er på jobb. Jeg har aldri følt meg presset til å svare ja når lederne spør om jeg kan ta ei vakt, forteller Ruth Strand.
– Jeg har lyst å hjelpe til når det blir hull i turnusen, sier Sylvi Bjørn.
Kitty Bergmo roser ledelsen for at seniorene møtes med forståelse.
Hun og Ruth Strand begynte allerede på midten av 1960-tallret i helsesektoren.
Alltid kvalitet
Ingvild Grønvoll og Janne Elveslett leder henholdsvis hjemmetjenesten og langtidsavdelingen. De understreker betydningen av å ha seniorene i bakhånda.
– De vet hva de skal opptre etter å ha jobbet så lenge i yrket. De gjør det med kvalitet og er alltid villig til å ta ei ekstra vakt, hvis det passer. De er avgjørende for at Lyngstunet holder hjulene i gang 24 timer i døgnet, sier Elveslett.
– Vi mangler hender for å få jobben gjort. De fleste seniorene er utdannet som hjelpepleiere. Vi setter stor pris på den innsatsen de legger ned, forteller Grønvoll.
Yngre sykepleiere ønsker seg ofte til UNN, men enkelte flytter etter noen år til Lyngen. Rekruttering er en betydelig utfordring.
