Sist uke inviterte Halti næringshage til frokostmøte på Storslett. Da ble det snakket om blant annet situasjonen og oppgavene Nord-Troms kan få etter fylkessammenslåinga av Troms og Finnmark. En av de som deltok på møtet, var fylkesrådsleder for Troms, Willy Ørnebakk (Ap).

– Vi kommer ikke til å få vite nøyaktig hvilke oppgaver de nye fylkene får før stortinget er ferdige med behandlinga. Mest sannsynlig kommer det en avklaring like før jul i forhold til hvilke oppgaver som blir flyttet til de nye fylkene, sier Ørnebakk til Framtid i Nord.

Han skryter over Nord-Troms regionråd for å ha så mange planer for det videre arbeidet i forhold til hvordan regionens situasjon kan bli etter fylkessammenslåinga.

– De gjør en veldig god jobb med å forberede, snakke og diskutere denne problemstillinga.

– Det er veldig prisverdig at regionrådet har satt i gang planlegginga og kommet så langt i forhold til utviklingsstrategien i Nord-Troms. Nå er vi i en ventesituasjon til stortinget har bestemt seg, noe som forhåpentligvis skjer i 2018, men samtidig har regionrådet kommet veldig langt med å planlegge og å stake ut kursen videre, sier Ørnebakk.

Ønsker mer samarbeid

Ørnebakk mener at det gjenstår en del arbeid for å få til bedre samarbeid mellom de forskjellige aktørene i regionen.

– Det er mye fokus på hvordan man kan bli enda bedre til å videreutvikle regionen basert på samarbeid og samhandling med andre miljøer, selv om de er lokalisert på andre steder. Jeg tror vi har en del å hente når det kommer til samarbeid innen for eksempel forskning, utdanning, sjømat og reiseliv. Men det er mye arbeid som pågår.

– Hvilken regiongrense for Nord-Troms ser du for deg etter sammenslåinga?

– Det tror jeg kommunene må finne ut av selv. Men jeg synes at tilknytninga mot Alta gjør at mange spennende muligheter åpner seg. At en er i samme fylke, gjør at det blir en litt mer formell samhandling daglig – kommunene inngår i et nettverk som treffes, møtes og snakker sammen – og utfordres av fylkeskommunen eller Fylkesmannen, sier han og legger til:

– Så jeg tror det vil bli en utvikling hvor man har mer daglig dialog med de nærmeste naboene, som i dag er på andre siden av grensa.

Han nevner også kortere avstand til større flyplass i samme fylke (Alta red.) som en positiv faktor etter at fylkessammenslåinga trår i kraft.

Opp til kommunene

– Kommunene må vurdere hvordan man ønsker det videre. Akkurat hvordan det kan bli etter fylkessammenslåinga, er spennende å følge med på, men man må i alle fall sørge for å koble sammen miljøene som finnes i Nord-Troms – og ikke bare i by-regionene, sier Ørnebakk.

– Hva synes du Nord-Troms bør hete etter fylkessammenslåinga?

– Jeg tror at man bør fortsette å hete Nord-Troms. Jeg tror vi må tenke slik at det er navnet på den nye fylkeskommunen som blir hetende Troms og Finnmark fylkeskommune, og samme med fylkesmannen i Troms og Finnmark, også videre.

– Men identiteten og tilhøringa til folk, enten man kaller seg nordtromsing, reisaværing eller finnmarking, tror jeg ikke blir endret. Det skal nok mye større prosesser til for at folk begynner å kalle seg for noe annet. Hvis det skjer noe på dette området, så må det være i et veldig langsiktig perspektiv.