Kjetil Arnfinn (67) er en av 13 søsken som vokste opp på en gård i Sortland før, under og etter andre verdenskrig. Samtlige er fortsatt i live. I løpet av høsten vil søskenflokken til sammen være 1000 år.
Det var i den forbindelse en av Kjell Arnfinns brødre tok initiativ til å samle søsknene på sin gård i Åsen i Nord-Trøndelag. Ektefeller, barn, barnebarn og oldebarn var også med. Det gjorde at over 140 personer var med på det utvide søskentreffet, som minnet like mye om et stort slektstreff.
– Vi har alltid vært flinke til å holde kontakten, selv om det er noen år mellom enkelte av oss og vi nå bor spredt utover store deler av landet. Det bruker å være bra oppmøte når noen inviterer til åremålsdager og sammenkomster. Det var i fjor det kom en forespørsel fra en av brødrene mine om vi skulle prøve å få til et søskentreff til sommeren, i forbindelse med at den totale alderen på søskenflokken ville bli 1000 år i år, sier Tunset til Framtid i Nord.
Fulltallig søskenflokk
Initiativtakeren fikk et rungende ja. I januar kom invitasjonen og siden har Kjetil Arnfinn hatt samlingen i tankene. Det har vært et spenningsmoment om alle kunne komme. Det brant lenge et blått lys for en av de eldste brødrene. Han var så uheldig å brekke lårhalsen for seks uker siden. Han ble imidlertid operert, fikk god opptrening, ble plassert i en rullestol og sendt fra Porsgrunn til Åsen. Dermed var det en fulltallig søskenflokk som sjekket inn hos broren Terje Birger.
– Det er ikke så veldig mange ganger vi har klart å samle alle søsknene. Forrige gang var i 2005, da vi hadde slektstreff på samme sted. Det er over 22 års aldersforskjell på hun som er eldst og han som er yngst. De som har høyest alder i søskenflokken hadde flyttet ut da de yngste kom til verden. Men det har alltid vært et sterkt samhold i søskenflokken og familien for øvrig. Vi har hatt god kontakt selv om vi er mange, sier Tunset.
Flyttet til Burfjord
Det var arbeidssituasjonen som fikk ham til å flytte til Burfjord i 1983. Kjetil Arnfinn likte seg i sin nye hjemkommune fra dag èn, og han regner seg mer som burfjording en vesteråling. Det har sammenheng med at han har bodd lengre i Nord-Troms enn der hvor han trådte sine barne- og ungdomssko.
Han har bare gode minner fra oppveksten i Vesterålen. Kjetil Arnfinn og søsknene gikk aldri sultne til sengs. Foreldrene sørget for at de hadde nok mat. Mora var ofte alene om ansvaret for ungene ettersom faren var mye på sjøen og fisket, og var borte i lengre perioder. De eldste søsknene ble lært opp til å ta ansvar allerede i ung alder.
Tunset-familien var for øvrig en av de første i Norge som hadde vaskemaskin. Det ble en betydelig enklere hverdag for mammaen den dagen det kom vaskemaskin, innlagt vann og strøm til gårds.
– Jeg tror nok dessverre at dette var siste gang vi klarte å samle alle. Både jeg og alle de andre lever nok lenge på dette, sier den fornøyd pensjonisten, som bruker telefonen jevnlig for å holde seg oppdatert på hvordan det går med de andre.
En del farting blir det også. For ett år siden satte Kjetil Arnfinn seg i bilen og kjørte til Vartdal som ligger i Ørsta kommune på Sunnmøre. Dette for å få med seg 70-årsdagen til en av søstrene. Tunset hadde tilbakelagt flere tusen kilometer da han var tilbake i hjembygda.