– Det er mindre sannsynlig at du blir truffet av lynet enn at du vinner i lotto.
Det er meteorolog og stifteren bak det meteorologiske firmaet Metconsult, Bjart Eriksen, som forsikrer oss om dette. Fra å snakke om lyn og lotto, går han over til lyn og tipping:
– Er du på en fjelltopp, eller er du den høyeste gjenstanden på et stort, flatt område, er det mindre sannsynlig at du blir truffet av lyn enn at du vinner i tipping.
Sannsynligheten er altså større for å bli truffet når du er den høyeste gjenstanden i et område, men den er fortsatt lav. Eriksen fraråder uansett folk å dra på topptur når det er tordenvær.
Om mennesker er nokså trygge når været tøffer seg, er det verre med skogen. Den ekstreme tørken i landet vårt har som kjent økt skogbrannfaren betraktelig. Kombinasjonen av tørke og lynnedslag har forårsaket flere skogbranner i Sør-Norge i sommer.
Negative og positive ladninger
Torden og lyn hører hovedsakelig sommeren til. Da oppstår det oftere bygeskyer, mest om ettermiddagene og kveldene. Disse skyene dannes typisk ved at fukt stiger til værs fra bakken, som er blitt varmet opp i løpet av sommerdagen.
Bygeskyene kan gi kraftig regnvær og gjerne tordenvær, men de er ikke knyttet til store lavtrykk. De skiller seg ut fra vanlige skyer ved at de trekker høyere opp i atmosfæren.
Inne i bygeskyen er det store temperaturforskjeller, og strukturen på toppen og bunnen er ulik. I bunnen er det negativ elektronisk ladning, mens det i toppen er positiv elektronisk ladning. Disse ladningene ønsker å utjevne alt som er i ubalanse i skyen, og trekker seg mot hverandre. Det fører til at skyen blir elektrisk ladet. Når spenningen blir for stor, utløses det en gnist, altså lyn, mellom de to områdene.
- Oftest foregår lynaktiviteten mellom skyer eller innad i én og samme sky. Men når spenningen blir større mellom skybunn og bakke enn innad i en sky eller mellom skyer, velger de negative ladningene heller den kortere veien mot bakken. Da kan et høyt punkt på bakken bli positivt ladet fordi bunnen av skyen er negativ, forteller Eriksen.
Når ladningene har truffet bakken, oppstår det en tynn lysstråle. Da oppstår det også en kanal fra skyen og til bakken, som gjør at resten av de negative ladningene kan strømme på.
– Det er først når denne kanalen er laget, at vi tydelig kan se lynet, forteller Eriksen.
Tordenbrakene som kommer etter et lyn, oppstår på grunn av raske temperaturendringer. For selv om lynet varmer opp luften, avkjøles den like fort igjen.
Forholdsregler
Selv om det er lite sannsynlig at du blir truffet av lyn i løpet av livet, bør du respektere tordenværet, mener Eriksen.
– Er du redd hver gang det lyner, er du nok litt for redd. Går du i en gate i byen, for eksempel, er det absolutt ingenting å engste seg for. Og er du i en bil, er du så trygg du kan være. Men befinner du deg på en fjelltopp når det er tordenvær, har du faktisk grunn til å bekymre deg, sier meteorologen.
Hjemme hos deg selv er du også ganske trygg. Det kan likevel være greit å ta noen forholdsregler. Meteorolog ved Meteorologisk institutt i Tromsø, Ida Fossli, råder deg til å trekke ut støpsler og legge fra deg fasttelefonen, hvis du fortsatt er i besittelse av en slik. Mobiltelefonen kan du bruke, men da bør den ikke være koblet til laderen.
Fossli oppfordrer ellers til ikke å bade eller dra på fisketur når det lyner og tordner.
– Da kan lynet ta veien gjennom deg på vei til vannet, sier hun.
Hvor langt unna lynet er du?
Er det slik at du uheldigvis er det høyeste punktet sammenlignet med omgivelsene rundt deg, kan du sjekke hvor utsatt du er ved å finne ut hvor langt unna lynet slår ned. Slik gjør du det:
Tell antall sekunder fra du ser lynet, og til du hører at det braker. Tallet ganger du med 330, fordi lyden beveger seg med en fart på rundt 330 meter i sekundet.
Teller du tre sekunder, slo lynet ned omtrent 1000 meter unna. Teller du ti sekunder, slo det ned omtrent 3,3 kilometer unna.