Klatreopplevelsen kan du få uansett. I hele Norge finnes det klatre- og buldrefelt for både voksne og barn, uerfarne og erfarne.
Flere velger aktiv ferie framfor solsenga. Det viser forskning fra de siste årene. Kanskje er det dette året du skal nyte fridagene i en fjellvegg, mens du får hjertepumpa til å gå? Redaktør i bladet «Klatring», Dag Hagen, har sammen med Stein Tronstad, president i Norsk klatreforbund (NKF) anbefalt en rekke klatrefelt i Norge for deg som ikke er like varm i klatretrøya som dem.
Klatring for dummies
Alpinklatring: Denne formen for klatring innebærer et mer allsidig sikrings- og bevegelsesteknisk kunnskapsregister enn andre former for klatring. Driver du med alpinklatring, beveger du deg gjerne over et variert terreng bestående av både klipper, snø og is.
Buldring: Klatring uten tau på store steiner eller i bunnen av veggen, slik at en ikke behøver topptau. For å redusere risikoen for skade ved et fall buldrer man ikke mer enn noen få meter over bakken.
Kritt: Øker friksjonen mellom fingrer og fjell. Det blir også kalt «psykepulver». Det er fordi klatrere gjerne ser problemer i et nytt lys etter de har vært en tur i kalkposen.
Cragging: Vanskelig klippeklatring, også kalt klippeturning.
Crashpad: Madrass til å legge under ved buldring. For best effekt bør den brettes dobbelt.
Friklatring: Klatreren bruker bare formasjonen i fjellet til å bevege seg oppover. Tar du i bruk sikringsmidler, kalles det teknisk klatring.
Pump: Høy konsentrasjon med melkesyre. Også kjent som «risengrynsgrøt». Særlig underarmene kan få pump. Da er de steinharde.
Run-out: Klatring som foregår langt forbi siste sikring. Her er det risiko for lange og luftige fall.
Sva: Glatt fjellparti som er slakere enn 90 grader.