Magnus (4) kutter seg i fingeren, og Sara (5) får tårer i øynene av purreløken, men fortsetter ivrig å kutte grønnsaker til dagens lunsj i Espira Grefsen Stasjon barnehage i Oslo.
– Kjøttbollene må være like store, minner kokken Worachat «Ton» Jurodram på, mens Samuel (4) triller for harde livet.
De står ved skinnende benker av rustfritt stål i et kjøkken som må være Mattilsynets drøm.
De 130 barna i Espira-barnehagen, som åpnet i 2016, får varm mat en gang om dagen og to brødmåltider. Det betaler foreldrene 500 kroner i kostpenger for, i tillegg til barnehageavgiften.
Ikke alle barnehager satser like mye på måltidene.
– Jeg vil ikke si det er enkelt. Det handler om prioriteringer og midler man kanskje ikke har, sier assisterende styrer Line Bye.
Forventer sunn mat
For mange barnehager innfrir ikke foreldrenes forventninger til måltidene, ifølge rapporten «Næring til liv og læring». Åtte av ti foreldre forventer at det serveres sunn mat, ifølge en spørreundersøkelse blant foreldre med barn i barnehagen som Norstat har utført for Forbrukerrådet.
Men 21 prosent av de spurte kan bare si seg litt enig i at «barnehagen tilbyr et godt utvalg av sunn mat» og 6 prosent sier seg helt uenig.
Dårlig utstyr og lokaler og manglende kompetanse blant personalet er blant problemene. Barnehagen må følge Mattilsynets strenge krav til hygiene.
Bye forteller at de aldri har fått klager på prisen, selv om barna i barnehagen kommer fra alle samfunnslag. Mattilbudet bidrar til å utjevne forskjeller, ifølge Bye.
Barnehagen nyter godt av stordriftsfordeler og gode avtaler med grossister, moderne kjøkkenfasiliteter og altså egen kokk. Slike forhold finnes ikke overalt, medgir Bye, som tidligere jobbet i en barnehage «i et vognskjul». Også der ble det servert varmmat.
– Kommunens ansvar
Kommunene må sørge for at barnehager har det som trengs for å kunne servere sunn, variert mat, sier leder Arnt Steffensen i Kost- og ernæringsforbundet. Forbundet organiserer institusjonskokker og andre som jobber med matlaging og ernæring.
– Til sjuende og sist er det kommunepolitikernes ansvar, sier han.
– Dette handler om å investere i framtiden. Hvis det kan føre til at bare en liten del av ungene unngår livsstilssykdommer, som er utrolig kostnadskrevende, vil det uansett lønne seg, sier han.
– Gode eksempler
Anne Kristin Vie, som er Forbrukerrådets fagdirektør for offentlige tjenester og helse, sier barna har rett til å få sunn mat, og viser til Helsedirektoratets retningslinjer.
– Vi ønsker å løfte fram gode eksempler for å vise at det går an, sier Vie og minner om at grøt både er sunt og godt, en rett så i tiden at det er dukket opp egne grøtrestauranter.
Rapporten forteller om barnehager som klarer å servere sunn mat også under enklere forhold enn i det strøkne kjøkkenet på Grefsen.
Det pekes på flere «suksessfaktorer»: Engasjement hos barnehageledelsen og kommunen, kunnskap om matlaging og kosthold hos de ansatte og å involvere barna i matlagingen. Den etterlyse også bedre informasjon til foreldrene.
Nye retningslinjer
Forbrukerrådet og Kost- og ernæringsforbundet etterlyser en egen mat- og måltidspolitikk i kommunene.
Helsedirektoratet skal etter planen legge fram nye retningslinjer for måltider i barnehagen i høst etter at et forslag var ute på høring i fjor.
Måltidene som serveres i barnehagen, må være sunne og varierte og i tråd med nasjonale retningslinjer, krever Forbrukerrådet og Kost- og ernæringsforbundet i sin felles rapport.
I rammeplanen heter det at barnehagen skal hjelpe barn å utvikle matglede og sunne helsevaner. Selv om barnehagen ikke er pålagt å servere mat, gjør mange det. Barnehagen kan kreve kostpenger av foreldrene for å finansiere måltidene.