Hun sluttet som fagleder for servicetorget på rådhuset i Lyngen kommune for å starte på et helt nytt kapittel i livet. Hun vurderte siden 2012 om hun skulle bli fjerde generasjons bonde på det velstelte gårdsbruket helt ytterst i Lyngen.
– Hovedgrunnen for valget var at jeg ønsket en annen livsstil. Jeg ville ikke fortsette i 08-16 jobb, men kunne styre hverdagen mer selv.
– Nå har du jobb sju dager i uka?
– Ja, men ikke i full tid hver dag. Vi har i elleve år hatt en mann fra Latvia som jobber på gården.
Følger opp sønnene
Elise får bedre tid til å følge opp sine to gutter på seks og ni år. Hun vokste opp på gåren, og hadde god innsikt i hva som ventet.
– Jeg er overrasket over at jeg må bruke så mye tid på papirarbeid. Jeg var forberedt på at det er mye fysisk arbeid med 240 melkegeiter og nesten tre årsverk.
Hun var som barn og ungdom ofte involvert i gårdsdriften. Etter at hun som 18-åring flyttet til Tromsø, ble det mindre tid og anledning til å hjelpe til.
Hun utdannet seg først til dataingeniør. Hun tok de to siste årene utdannelse som agronom, noe som i stor grad foregikk på helgesamlinger og internett.
Helt smertefritt
Foreldrene Janne og Bjarne Leonhardsen har over år bygd opp et veldrevet gårdsbruk.
– Hvordan er årets avling?
– Vi ble i vinter plaget med isbrann, slik at det så langt er bare 45 prosent av et normalår. Går den andre slåtta som planlagt, håper jeg at blir nok fòr. Jeg kan dessverre ikke hjelpe tørkerammede bønder sørpå med rundballer.
Generasjonsskifte er en utfordring for landbruket i Lyngen. Elise har tre brødre som jobber i Tromsø. Guttene hadde imidlertid ikke ambisjoner om å videreføre driften i Russelv.
– For min del fungerte generasjonsskiftet helt smertefritt. Vi fikk hjelp til å utforme kjøpekontrakten. Finansieringen gikk i orden. Foreldrene mine bor i nabohuset, og hjelper til ved behov.
Elise Leonhardsen tror manglende interesse fra den mulige arvtakeren er hovedårsaken til at generasjonsskifter skjer nokså sjelden i Lyngen.
– Jeg dro fordeler av at jeg kunne overta driften uten å måtte foreta store investeringer i bygningsmassen. Gården var i god stand.
De flyttet fra byen og fant sitt paradis i Oksfjorddalen
Veldig lønnsomt
Hun har inntrykk av at andelen av kvinner i næringen øker.
– Da jeg utdannet meg til agronom, var det flest jenter i klassen. Studiet ved Senja videregående avdeling Gibostad er populært.
Elise uttrykker tilfredshet med økonomien i landbruket.
– Når du leverer geitemelk av god kvalitet, blir driften veldig lønnsom.
Hun har kvote på 175 tonn samt litt leiekvote.
– Hvordan er miljøet blant dine kolleger?
– Jeg er såpass fersk at jeg ikke har rukket å komme skikkelig inn i miljøet. Jeg har gjennom fagsamlinger blitt bedre kjent med andre bønder.
Hun har planer om å modernisere fjøset ved å få en mer lettvint løsning for å stelle dyrene.
– Jeg venter til neste år med planleggingen, fastslår Elise Leonhardsen.