Spennende for alle på en eller annen måte, både små og store. Tilbake til vekkerklokka, frokost i farta, sjekke om alt er i sekken, matpakka. Hektisk for mange på morraskvisten når alle skal avgårde.

Det er også oppstart for dem som flytter til et annet sted, gjerne på hybel. Kanskje alene. Og kanskje alene for første gang.

Det er skummelt å flytte på seg. Det å bo for seg selv for første gang. Ordne alt det praktiske. Uten foreldre eller andre foresatte. Selvfølgelig ganske deilig, men ikke hver dag. Og ikke hele tida. Følelsen av hjemlengselen vokser og kan bli litt uutholdelig innimellom. Som voksne vet vi at det er en helt vanlig følelse som vi må lære oss å leve med i overgangen fra ungdom til voksen. Men dette vet man ikke før man erfarer det. Det må læres. Man kan til og med begynne å savne at noen maser om at du må rydde! Faktisk! Har erfart det selv.

Starten. Blir jeg kjent med noen? Hvordan blir det på skolen? Har jeg valgt rett? Hva skal jeg finne på når jeg har fri? Kan jeg bli med på fritidsaktiviteter? Og hvor skal jeg møte da? – Det kan bli litt vanskelig. Og kanskje blir dørstokkmila lang.

Så hvor kommer du inn i bildet? Du som er etablert og selvfølgelig har det travelt med alle gjøremål. Du som egentlig ikke har tid. Du som har så mye annet å tenke på og ordne. Du som kanskje ikke vet hvordan du faktisk kan bidra.

Uavhengig av alder kan vi alle bidra. Bidra til at de nye, unge som har flyttet til bygda vår ikke blir ensomme. At de føler at de blir mottatt positivt. At de er en del av et fellesskap. At noen ser dem.

Det er nå du må ta initiativet. Det har jeg tenkt å gjøre selv. Mellom husvask, lekser, brødbaking og alt det andre. Invitere på en middag innimellom. Kveldsmat. Sammen med familien. Dersom noen hadde gjort det når jeg flytta på hybel første gang, hadde hverdagen helt klart blitt bedre. Kanskje hadde ikke hjemlengselen blitt så stor og tårene så mange? Kanskje hadde jeg blitt med i det koret jeg hadde så lyst til å synge i? Og kanskje ville jeg fått «nye familiemedlemmer» en annen plass? Men jeg flytta til en stor by. Her er vi på bygda. Og her er det jo annerledes. Bedre. Ikke sant?

Jeg for min del kjenner på at vi har hatt en pangstart på alt: jobb, skole, barnehage, møter, treninger og fotballkamper. Hverdagen er hektisk. Men vi har alle litt tid innimellom. Vi har alle tid til en kaffekopp eller et glass brus mellom klesvask og møter. Vi har tid. Vi må ta oss tid.

Bli med du også – på kampanjen «velkommen på middag»!