Debattinnlegg:

Viktig reform for tjenester over kommunegrensene

Fylkesråden for utdanning skriver i dette debattinnlegget at det er på tide å gå videre i regiondebatten.

Roar Sollied (V), fylkesråd for utdanning i Troms  Foto: Lars Åke Andersen/Troms fylkeskommune

pluss

Regjeringa har signalisert at det kommer betydelig flere oppgaver til fylkeskommunene. For Venstre er det grunnleggende viktig å beholde og styrke det regionale nivået. Husk at i starten av reformsaka sto diskusjonen om å fjerne fylkesnivået og overføre oppgavene til storbyer, eventuelt til staten (!) Venstre og KrF fikk regjeringa med på et sterkere fylkesnivå for framtida. Venstre vil ha mer lokal og regional makt, oppgaveløsning på lavest effektive nivå.

I debattens hete om regionreform kan det nesten virke som at man glemmer innbyggernes nærmeste forvaltningsnivå. Kommunen består som det viktigste organet for sjølstyring av nære tjenester, fortsatt med et bredere spekter av oppgaver enn fylkeskommunen. Når enkelte tjenester og tiltak gjelder et større geografisk område enn en kommune, er det formålstjenlig at fylkeskommunen tar disse.  Der kan de løses mer effektivt og settes i en sammenheng som gjelder alle, både i og utenfor fylket.

Utvidet ansvar for kompetansebygging

Kommunestrukturen i landet er ikke slik at enkeltkommuner hver for seg vil kunne overta fylkesoppgavene innenfor kollektivtrafikk, videregående opplæring, tannhelse eller regional utvikling innenfor næring og kultur. Bare de aller største byene vil klare disse oppgavene, ikke resten av landet. Om man slo sammen hele Nord-Troms til landets største kommune, ville det ikke gi større grunnlag for en egen utdanningsadministrasjon over Nord-Troms vg skole. Interkommunalt samarbeid, uten direkte folkevalgt styring, ville ikke gjøre saken bedre. Da står vi igjen med vertstjenester fra Tromsø kommune eller fjernstyring fra staten. Nå ser vi at ungdomskullene faller drastisk overalt i nord, unntatt i de største byene. Det tilsier ikke mer oppstykking av tjenestene på utdanningsfeltet, men større samling.

Den nye fylkeskommunen skal ifølge forslaget om nye oppgaver nå få et helhetlig kompetanseansvar for gruppen voksne: Karriereveiledning, tilpasset voksenopplæring, dokumentasjon av kompetanse og kompetansekartlegging og analyse for regionen. Dermed vil en langt større del av befolkninga kunne sertifiseres for fagbrev eller høyere utdanning, - som for yrkesfaglige også kan være fagskole. Flere i jobb og tryggere liv. Behovet og potensialet er aller størst i den nordlige landsdelen. Venstre vil derfor straks innta den utvidete samfunnsutviklerrollen som regionreformen endelig gir oss. Det gis helt nye muligheter for å gi både næringsliv og offentlig sektor den kompetansen som behøves. 

-Rekkefølge viktigst?

Så kan det selvsagt diskuteres hvorvidt oppgavene burde ha kommet før geografiske inndelinger, men er det noe løsning å fortsette med det nå? De fleste minnes at Åslaug Haga (SP) i Regionalmeldingen (2005) prøvde seg med oppgaver først, så geografi (6-8 store regioner). Det kom lite og ingenting ut av det. Når den største oppgavetilførselen i fylkeskommunens historie endelig foreslås, prøver motstanderne av reformen å bagatellisere dette og tviholde fokus på geografi. Dermed gir man ekstra drahjelp til dem som ellers motsetter seg utflytting av arbeidsplasser og desentralisering, - paradoksalt nok. Man burde heller skyve på for å flere oppgaver ut, og forsøke å sette nye oppgaver i sammenheng med de eksisterende.  

Kulturmangfold

I mangel på argumenter for et styrket nord hevdes Finnmarks særstilling, egen kultur og identitet. Jeg kan vanskelig se at Finnmark er svært forskjellig fra Troms når det gjelder blandet etnisitet. «Tre stammers møte» og innvandrere fra store deler av verden er felles. Kulturforskjeller vil dessuten finnes innenfor fylkene, ikke bare mellom fylkene, -og takk for det! Det er langt viktigere at vi her nord i landet står sammen om felles utfordringer og muligheter. Vi mister ikke identiteten om et forvaltningsnivå legger bedre til rette for tjenester og kompetanse på et større geografisk område enn kommunene.

Stortinget, som ved lov har ansvaret for inndeling av kommuner og fylker, har vedtatt Troms og Finnmark sammenslått med 96 mot 73 stemmer, og begge navnene er bevart i «Troms og Finnmark fylkeskommune.» I prosessen gikk Troms Venstre primært for ett Nord-Norge, - noe som også har vært ytret støtte for fra både Finnmark og Nordland Venstre, men vi kan ikke bli hengende i geografispørsmålet. Forestående utfordringer og framtidsperspektivet tilsier at Troms og Finnmark sammen likevel er bedre enn Troms alene.

Vi er glad i heimfylket, men kjærligheta bråstopper ikke ved fylkesgrensene!