«Prestisjenederlag for TIL»

KOMMENTAR: «Cocky byfolk» fra Tromsø fikk heller ikke denne gangen napp i det som bør være TILs matfat i jakten på unge talenter.

  Foto: Illustrasjon: Odd Klaudiussen - iTromsø

Sport

Hvert år vokser det opp nordnorske ungdommer med en felles drøm. Tanken om å bli proffspiller er noe fotballspillende gutter og jenter har i hodet når de spiller med vennene sine på løkka eller i skolegården. For de fleste av oss blir det med drømmen. Noen slutter å tro når de er 15 år, andre etter junioralder. Den enkle forklaringen er at det kreves mer enn det de fleste av oss er villige til å ofre, samtidig som nåløyet er trangt.

Noen har derimot andre forutsetninger. Som 15 år gamle Mats Pedersen fra Skjervøy. I samråd med familien bestemte han seg denne uka for å velge Bodø/Glimt foran TIL når neste steg i fotballkarrieren skulle tas.

Karakteristikkene rundt denne tenåringen er ikke snaue. «Nord-Norges største talent i sin årsklasse» og «Den beste spilleren fra Nord-Troms på 20 år». Det siste sitatet kommer fra folk som så Trond Olsen i ung alder. Lyngsværingen endte opp med en flott karriere med spill både i Bodø/Glimt, Rosenborg og Viking.

Derfor la TIL mye i å sikre seg denne gutten. Og før noen moralister kommer trekkende med at det er forkastelig at klubbene jakter på så unge spillere, så er det slik at hvis TIL ikke er på her, kommer andre og langt større klubber. Isak Hansen-Aarøen fra Alfheimveien var i Manchester Uniteds søkelys fra han var 10 år.

Å ha de beste lokale spillerne i TIL er grunnleggende for klubbens fremtidige drift. Den nye hverdagen innbefatter at erkerivalen i Bodø går helt inn i TILs kjerneområde for å hente spillere. Godt eksemplifisert gjennom TUIL-spillerne Sebastian Tounekti og Kent Malic Swaleh som dro til Glimt tidligere i 2020.

For de fleste trenger jeg neppe å forklare hva som har skjedd med Bodø/Glimt i år, annet enn at den sportslige suksessen på ingen måte gjør det mindre attraktivt for unge gutter å dra dit. I bunnen ligger en god plan der disse spillerne, og deres foreldre, ser at spillerne fases inn i A-laget, får tillit der og selges videre til andre, større klubber.

Som 15-åring er det lett å kjøpe en tankegang der du ser kan se at andre har tatt hele utviklingsløpet du selv skal igjennom. Enda mer spesielt er det at Glimt fortsetter å vinne selv om de beste spillerne selges, eller ikke er tilgjengelig.

20 år gamle Elias Kristoffersen Hagen spilte så sent som i august sammen med TIL-utlånte Sigurd Grønli i Grorud. Sist søndag startet han sin første kamp for Glimt på sentral midtbane i møte med «selveste» Rosenborg, anført av den hjemvendte proffspilleren og tidligere landslagskapteinen Per Ciljan Skjelbred. At Skjelbred og nylig signerte Markus Henriksen skal koste RBK bortimot 30 millioner i lønnsmidler de neste årene er ganske utrolig med tanke på hvor sjanseløse trønderne fremsto mot en spiller som, inntil nylig, ikke engang var heltidsprofesjonell.

TIL har, på sin side, fryktelig mange salgsargumenter i konkurranse med Glimt. Den omstridte Tounekti-overgangen var nå en sak, men vel så skadelig for TILs talentrenomme var salget av Marcus Holmgren Pedersen i februar. Etter at overgangen til Molde var klar sa han klart ifra om at han og andre unggutter i TIL ikke fikk ordentlige tilbakemeldinger fra A-laget. Riktignok var dette under et annet trenerregime, men ryktet sitter fortsatt i.

Tromsø har kanskje vært den største klubben i nord, men størrelsen har lite å si når det gjelder attraktivitet. Noe vi også ser i toppen av internasjonal fotball. Som ung og lovende spiller er det enklere å gå til Liverpool med en progressiv trener som vinner mye, kontra en gigant som Manchester United som har en uspennende trener. Det er de samme mekanismene som kicker inn også her. Glimt er nå både bedre og mer spennende. TIL har nylig rykket opp fra OBOS. Glimt har nylig sjarmert nesten hele Norge, med det første seriegullet landet inn nord for polarsirkelen. Og de slipper til unge talenter.

Mats Pedersen hadde vært på treningsopphold i Tromsø tidligere i år, men dro til Bodø den siste uka i september. Fredagen etter at han kom hjem dro TILs akademisjef ens ærend til Skjervøy for å overtale far og sønn til å velge en fremtid i Tromsø.

Vi ser nå at det ikke lyktes, og dette er å anse som et kraftig prestisjenederlag for TIL. På samme måte som det var en opptur å sikre seg Runar Norheim fra Finnsnes i konkurranse med nettopp Glimt og FC København tidligere i år.

Det må også nevnes at TIL heller ikke står så høyt i kurs på Skjervøy. For mange der anses tromsøværinger som «cocky byfolk» som bare skal hente indrefileten. I tillegg står Glimt historisk sett sterkt på Skjervøy. André Hanssen, Sami Sakka og Odd Karl Stangnes er tre spillere som havnet i Bodø.

Noe ironisk ettersom Skjervøy er nært tilknyttet Tromsø på så mange måter. Tar du Hurtigruta er det lille tettstedet neste stopp nordover etter avgang fra Prostneset. Fra samme sted går det også hurtigbåt seks dager i uka. Stedene er i samme fylke. Det er mye lengre fra Skjervøy til Bodø enn det er fra Oslo til Bergen.

Akademisjef Giæver har en av de viktigste jobbene i TIL om dagen. Avgjørelsene han tar, og ikke minst evnen til å komme innpå både spillere og foreldre, vil bli direkte avgjørende for om TIL de neste årene vil kunne ta opp konkurransen med Bodø/Glimt og de andre topplagene i Eliteserien.

«Kongen av Hammerfest» var kjælenavnet på Marcus Holmgren Pedersen. Hvor den neste «Kongen» fra Nord-Troms og Finnmark havner vet vi ikke, men mye taler for at det er i Bodø. Jobben for å sikre TILs ambisjoner og eksistens har fått en ny dimensjon.