Lørdag skrev Aps kommunalpolitiske talsperson, finnmarkingen Helga Pedersen, dette i Dagens Næringsliv: ”La det ikke være tvil om følgende: Ap mener det er behov for forandring i kommunestrukturen”. Problemet er bare at vi fortsatt er i tvil om hva Ap mener, etter å ha lest innlegget.

Følelsen av at Arbeiderpartiet sitter stille i båten i den vanskelige debatten om kommunereformen - av taktiske grunner - er påtrengende. Ap lar regjeringen stå alene i stormen, og årsaken er innlysende. Kommunereformen er ikke er en vinnersak, verken på meningsmålinger eller i valg. I alle fall dersom det blir snakk om å bruke makt eller tvang for å slå sammen kommuner som egentlig ikke vil.

Ap har imidlertid tidligere selv frontet at sammenslåing av kommuner må komme. I partiprogrammet står det at, ”enkeltkommuner ikke må kunne stanse endringer som er hensiktsmessige ut fra regionale hensyn”. Tydelige signaler der, men i praktisk politikk trekker Ap klørne tilbake. Nå snakker Helga Pedersen og partiet forøvrig kun om frivillighet. I praksis betyr det nettopp at enkeltkommuner kan stanse hensiktsmessige endringer.

Heller ikke endringene i inntektssystemet for kommunene, som Høyre, Frp og Venstre har fått på plass, er Arbeiderpartiet enig i. Dette er endringer som gjør at små kommuner ikke premieres som før. Også her snakker Ap om frivillighet.

I sum framstår Ap som vinglete og handlingslammet i debatten om kommunereform. Hva skjer dersom Ap kommer til makta etter valget neste år, eksempelvis i spann med Sp? Vil kommunereformen bli fullstendig reversert? Vil premieringen til kommuner som vil slå seg sammen bli trukket tilbake? Vil inntektssystemet igjen bli endret, til fordel for små kommuner som fortsatt vil stå alene?

Svarene mangler. I det hele tatt mangler logikken og sammenhengen i at ”Ap mener det er behov for forandring i kommunestrukturen” - og oppskriften på hvordan partiet har tenkt å gjennomføre disse forandringene.