Leserbrev av: Øyvind Evanger, ordfører Nordreisa kommune

Olje og energi departementet har lagt frem et forslag for å endre energiloven. Dette forslaget inneholder flere endringer, men det er særlig kravet til at alle kraftselskaper skal ha selskapsmessig og funksjonelt skille mellom nettdrift og annen virksomhet som skaper utfordringer.

Forslaget begrunnes med at det skal bidra til å redusere risiko for kryssubsidiering av annen virksomhet og styrke nettselskapenes nøytralitet overfor konkurranseutsatt virksomhet. Denne målsettingen støttes fullt ut, men er i stor grad allerede dekket av eksisterende lover og regler. Kryssubsidiering er forbudt i dag, og det er ikke avdekket noen tilfeller av dette.

Hva vil denne lovendringen si for vårt kraftselskap, Ymber hvis den blir vedtatt?

Selskapet vil bli tvunget til å skille ut nettverksdrift som en egen virksomhet, med egen ledelse og eget styre. Det sier seg selv at dette vil være fordyrende for selskapet. For Ymber alene snakker man om 2-4 mill. kr. i økte kostnader.

Samlet sett for kundene i de små kraftselskapene, vil årlige merkostnader på opptil 300 millioner kroner være betydelig i forhold til effektiv drift. De store selskapene får ikke disse kostnadene, og en kan derfor trygt si at forslaget er både byråkratiserende, fordyrende og har en sentraliserende innretning.

Kravet om funksjonelt skille vil hindre effektiv drift av selskapene. Dagens mulighet til å jobbe smart gjennom å utnytte kompetanse og ledelse på tvers i organisasjonen, faller bort.

Det finnes ingen dokumentasjon på at dette lovkravet hverken er fornuftig eller nødvendig. Dersom en ser på hva som skjer ellers i Europa fastholder EU unntak for selskaper med færre enn 100 000 kunder. Der er vurderingen at for selskaper med færre kunder overstiger kostnadene nytten ved selskapsmessig og funksjonelt skille. Det er ikke riktig at vi i Norge med vår utfordrende geografi og grisgrendte bosetting, har større nytte av, og lavere kostnader enn europeiske selskaper ved innføring av et slikt krav.

Her må regjeringen, og i siste instans stortinget ta til fornuft og ikke svekke de små kraftselskapene med byråkratisk regelverk.