20. mai i fjor var skjervøyværing Johan Pedersen på UNN, med det han trodde var en kolikk i magen. Tanken om at det kunne være mer alvorlig enn som så hadde ikke engang streifet ham, før han fikk sjokkbeskjeden fra legen: ”men du har jo kreft”.

Kreft i tykktarmen var diagnosen han fikk. En måned senere ble han operert, og alt ble skåret bort. Tarmen ble redusert med 20 centimeter og så sydd sammen igjen.

Fra tidspunktet Pedersen fikk vite at han var syk og fram til operasjonen, var han godt fornøyd med helsevesenet og behandlingen han fikk. Men situasjonen skulle vise seg å bli en helt annen seks måneder senere.

Les Pedersens eget leserinnlegg her.

Usikkerhet

19. desember ble han innkalt til CT-røntgen. Selve skanningen tok fem minutter, og han gledet seg til å forhåpentligvis få beskjed om at kroppen var helt frisk. Resultatet skulle være klart i løpet av romjula, eller en av de første dagene i det nye året.

7. januar ble han innkalt til kreftpoliklinisk avdeling.  Selv om han følte seg sikker på at kreften var borte, forteller han om en uvisshet.

– Man tenker jo på det hele tiden, og det er ventetiden som er verst. Når man da går inn igjen på sykehuset får man litt hjertebank. ”Enn om jeg har fått kreft igjen? Enn om de ikke fikk alt vekk?”

Han trøstet seg med at når han kom tilbake til sykehuset ville han i alle fall få et svar.

Da han møtte legen fikk han imidlertid beskjed om at røntgenbildene ikke var klare den dagen ”på grunn av interne problemer”. Hals og armhuler ble likevel undersøkt, og han fikk beskjed om at han snarest ville bli innkalt for undersøkelse av tarm og resultat av røntgen. Egenandelen på 385 kroner ble også betalt.

Ny innkalling

Påfølgende fredag kom det ny innkalling i posten, og nøyaktig en uke senere skulle han tilbake til UNN. På forhånd ringte han sykehuset, bare for å forsikre seg om at røntgenresultatene faktisk var klare denne gangen. Dette fikk han bekreftet at de var.

Siden tarmen skulle undersøkes måtte han ta klyster på forhånd, og han overnattet derfor på pasienthotellet natten i forveien.

Legen som skulle foreta undersøkelsen var en annen enn sist, noe han tenkte ikke gjorde noe. Men legen forteller med det samme at røntgenbildene heller ikke denne gangen er klar. Videre får han vite at han ikke skal undersøkes i tarmen likevel. Undersøkelsen består av nøyaktig det samme han var inne for en uke tidligere. En undersøkelse som like gjerne kunne vært gjort av fastlegen på Skjervøy, kan legen meddele når han er ferdig.

Fortsatt har han ikke fått svar på om han har kreft.

– Jeg er 99 prosent sikker på at jeg ikke har det. Men den siste prosenten øker stadig, for jeg får jo ikke noe svar, sier en oppgitt Pedersen.

– Når man da blir litt engstelig og redd, blir man også litt forbanna og bruker masse unødvendig energi.

Billigere å la være

Det er i disse dager mye fokus på sykehuskø. At folk må være flinke å møte opp til timene sine. Skjervøyværingen føler det er pasientene som får skylda for lang sykehuskø.

– Men det er ikke min skyld. Det er UNN som gjør at jeg tar opp deres tid, og jeg er redd jeg ikke er alene i denne situasjonen.

Han har nå bestemt seg for ikke å møte opp om han blir innkalt igjen på samme grunnlag som tidligere. Det han hittil har fått ut av oppfølgingsundersøkelsene er 1000 kilometer i egen bil, en klysterrunde han kunne vært foruten, to dager fravær fra jobb og rundt 800 kroner i egenandel. Han vet fortsatt ikke om han har kreft.

Pasienter som ikke møter opp må betale dobbel egenandel som straff, men han har funnet ut at det likevel blir billigere.

– Jeg reiser ikke til Tromsø for at de skal klype meg under armene. Det kan jeg få noen å gjøre hjemme.