I et samfunn med så mange forventninger fra andre, er det ikke alltid like lett å kunne lytte til seg selv og gjøre det en selv har lyst til.

I dag får vi hele tiden høre hva vi må gjøre, burde gjøre og hva som er den rette veien. Men hva er egentlig den rette veien? Jeg tror den kommer i det man begynner å lytte til seg selv og når man har personer rundt seg som inspirerer en og støtter seg uansett hva.

Les hele historien til Båtnes her: Niklas fulgte drømmen sin og reiste fra Nordreisa til Hollywood (Pluss)

Jeg har selv opplevd det mange ganger; at jeg har følt jeg har måttet gjøre det mennesker rundt meg tenkte var rett for meg, men det har aldri kommet noe godt ut av det. Jeg satt aldri igjen med en god følelse etter å ha gjort det andre rundt meg ønsket, fordi jeg selv ønsket noe annet.

Når jeg var yngre kjente jeg alltid på et press og at eg bar en byrde, fordi jeg var veldig redd for at noen skulle si noe stygt om meg. Ettersom jeg nå er eldre, har jeg skjønt at jeg kan ikke være noen andre enn meg selv. Det gir en god følelse og jeg går ikke lengre rundt å bekymrer meg for hva andre måtte ha å si.

Jeg husker jeg var rundt 13-14 år da jeg skjønte at jeg en dag kom til å reise til Hollywood for å gå på skole. Det var lenge før jeg hadde sunget en eneste tone eller interesserte meg for sang. Samtidig minnes jeg at jeg gikk inn på internett for å sjekke ut filmskoler i Hollywood. Da jeg var rundt 15 år, spilte jeg inn en audition for Hotel Cæsar med et mobilkamera på badet hjemme på Båtnes. Jeg hørte aldri noe fra dem, men bare det å sende inn filmen var stort og jeg husker godt hvor gira og artig jeg syntes det var.

Nå er jeg 21 år og drømmen jeg hadde siden jeg var 13 år forsvant aldri. Hver kveld før la meg, ba jeg til Gud om at drømmen min måtte gå i oppfyllelse. Da jeg var rundt 15-16 år begynte jeg å spille gitar og synge, og jeg husker den dagen jeg fant skolen jeg nå studert ved i Hollywood, nemlig Musicians Institute.

Etter videregående tok jeg et friår hvor jeg jobbet mest mulig for å spare penger til å komme meg til LA. Jeg tok på meg alle jobbene jeg kunne få, i tillegg til en del sangoppdrag for å tjene penger.

Nå har jeg endelig bodd i Hollywood og gått på skole, det som jeg alltid sa jeg hadde lyst til å gjøre. Det har vært mange harde timer med jobb og ting jeg må måtte velge bort for å komme meg dit, men det er absolutt så verdt det! Jeg fikk litt kalde føtter en periode før jeg søkte på skolen, for Nordreisa er jo plassen jeg alltid har bodd på og her er det trygt.

Og jeg skal ikke lyve å si at det ikke var veldig skummelt da jeg kom fram til Los Angeles helt alene, skulle være i en by med flere millioner og ikke kjente noen. Men den følelsen forsvant raskt! Jeg anbefaler derfor alle som har en drøm de har lyst til å utføre, men ikke helt tørr, til å bare hoppe ut i det. Det den beste avgjørelsen jeg har gjort og jeg anger ikke et sekund.

Det jeg liker med Amerika er at det finnes ingen "Jantelov". Det første lærerne sa når de presenterte seg på skolen, var alt de hadde oppnådd. En lærer hadde ikke sagt navnet sitt en gang, før hun fortalte om alle opplevelsene og ting hun hadde oppnådd i livet sitt. Som blandt annet å jobbe med Michael Jackson og Elton John. Det var selvfølgelig rart med det første, fordi jeg er ikke vant med at man skal skryte på seg slik. Men så tenkte jeg: "Ja, hvorfor ikke? Hvorfor skal en ikke få skryte på seg det en har klart å oppnå? Du har jobbet hardt for det og fortjener ros!".

Jeg råder alle som går med en drøm i seg til bare å gjennomføre det ! Man kan klare alt man ønsker og det er ingen andre enn deg selv som kan stoppe deg. Uansett hva noen sier om deg, som er sant eller ikke, så er livet for kort til å gå og være lei seg, nedfor og alene.

Noen liker meg, mens andre igjen kanskje ikke har helt sansen for meg og vet du hva? Det er helt okey!

Gjør det du vil og vær tro mot deg selv og dine drømmer!