Chhimi Dukpa (24) er godt i gang med sitt første opphold som lærling i Sonjatun Barnehage for å bli barne- og ungdomsarbeider. Dukpa er en del av det andre kullet i vekslingsmodellen som gjennomføres i Nord-Troms videregående skole.
I vekslingsmodellen går eleven først ett år på skole. I løpet av de tre siste årene veksler de mellom å være på skole og ute i bedrift. Altså tegner elevene lærlingkontrakt andre året.
– Fantastisk
– Det er kjempefint. Det er helt fantastisk å være her, sier hun.
I tillegg til tida som lærling har hun jobbet som vikar i Leirbukt barnehage.
– Barn er så artige og morsomme. Det er dette jeg vil jobbe med resten av livet. Det er jeg helt sikker på, sier hun.
– Hun er veldig populær blant ungene, sier veileder Monika Karlsen.
– Man må hele tiden være på. Hun spør ofte om hvorfor vi gjør som vi gjør, og da må vi sette ord på ting vi vanligvis ikke tenker over, sier Karlsen.
Karlsen har selv vært lærling etter den gamle modellen. Hun mener vekslingsmodellen er en bedre løsning for lærlinger.
– Det blir mer sammenheng når du først har teorien og så får praktisert det ute bedrift. Å skulle huske all teorien etter to år på skole og så ut i bedrift er umulig. I tillegg har de nå et større nettverk som følger dem hele veien og ivaretar dem, sier hun.
Snakker enklere
Barnehagen har opplevd flere fordelere med å ha Dukpa med i staben, blant annet når det kommer til barna som ikke snakker norsk. Selv er Dukpa fra Nepal og kom til Storslett for syv år siden.
I Sonjatun barnehage har de barn fra mange ulike nasjonaliteter. Flere av disse har ikke norsk som morsmål.
– Jeg snakker litt enklere. Istedenfor å si hele setninger bruker jeg kun viktig ord. Da forstår de bedre.
Avhengig av samarbeid
I det nye kullet er det hele tretten elever. For at alle skal få fullført utdanningsløpet er de avhengige av bedrifter som tar i mot lærlinger.
KomOpp er kommunene i Troms sitt opplæringskontor. De har tidligere i år betalt kommunene 25 000 kroner per lærlingkontrakt de undertegner.
Prosjektleder for vekslingsmodellen, Bodil Bråstad, roser kommunene som har vært positive i å ta i mot nye lærlinger.
– Det er helt avgjørende for at dette skal gå, og det krever mye samarbeid og samhandling mellom bedrift, skole og opplæringskontor, sier Bråstad.
– Det virker som om det blir mer kvalitet på opplæringen, og det er det som er målet, sier Bråstad.
