Skjervøy skandalen, anmeldelse, mislighold, korrupt etc. Jeg kunne ha skrevet en lang side med diverse utsagn fra avisartikler, radio og sosiale medier, kanskje ikke direkte, men graverende og avslørende så alt for mange ganger. Dette er beskrivelser av min egen pappa Roy Waage, min pappa som gjennom mitt 28 år lange liv har gitt meg og mine søsken en fantastisk oppvekst.

Jeg må tilbake til mai 2007 da jeg for første gang fikk oppleve baksiden med å ha en profilert far innen politikk. Kan ikke huske hvilken dato eksakt, men jeg hadde fått beskjed dagen i forveien fra min mor om at morgendagen ville bli brutal for min egen far. Det var et medieoppslag som kom til å prege nyhetsbildet lokalt og regionalt. Jeg selv gikk på videregående skole i Nordreisa og akkurat denne dagen hadde klassen min tentamen i norsk. Jeg husker så godt at jeg startet på tentamen, skrev så godt jeg kunne, men til slutt måtte jeg be om en pause for å spasere bort til biblioteket for å lese avisen. I det jeg går inn døren til biblioteket ser jeg avisen ligge på flere bord og skjønner raskt hvor alvorlig saken er da forsiden pryder hvert et bord i fløyen, det var min egen pappa som var avbildet med dømmende overskrifter.

Dagen og ukene etter ble ikke like innholdsrike og morsom. Uansett hvor jeg gikk følte jeg mine medelever så på meg, ga meg et ekstra blikk og selvtilliten ble derav dårligere. Jeg hadde for min egen del min egen lidenskap og er ennå den dag i dag lidenskapelig opptatt av fotball. På fotballbanen var det frihet og jeg husker så godt at treneren på dette tidspunktet samlet alle spillerne og forklarte i korthet, men med klare ord at dette er en ikke sak for oss og disse gutta her skal vi ta vare på. Mine to brødre spilte på samme lag. Selve saken mot min far ble avsluttet etter ca. 2 måneder som intet straffbart forhold.

Selv er jeg en av 5 søsken. Vi alle er vokst opp med en profilert far siden vi var en neve stor. En far som har valgt å bidra i politikken både lokalt som varaordfører, ordfører, og senere også som fylkespolitikker regionalt. Etter en lang og hard arbeidsuke var det ofte fotballkamp i helgene. Noen av de beste pappa minnene jeg har er helgene vi valgte å kjøre fra Skjervøy til Tromsø for å se TIL spille kamp på Alfheim. Vi startet tidlig på morningen og etter kampen var det den lange veien hjem på 3-4 timer. Det var ikke alltid TIL vant kampen, men vi gikk som regel gjennom innsatsen til Rushfeldt, Bummen og co på veien hjem slik at den ikke ble så lang.

Årene gikk og vi alle har vært vant med omtale av vår pappa både på godt og vondt. ikke alltid bokstavelig talt, men slik verden moderniserer seg blir det lettere å dele informasjon ved enkle tastetrykk, tastetrykk som jeg skulle ønske noen kunne ha spart seg. Personbeskrivelse og formeninger om hvor ubrukelig enkelte er og har vært er usmakelig.

De siste ukene har det dreid seg om Skjervøy Fiskeriutvikling som delte ut penger, penger kommunen fikk av Nergård. Dette er også saken som de senere dagene har fått medias søkelys, leserinnlegg fra den vanlige mannen i gata, men også på sosiale medier utspiller det seg en kamp. Konklusjonene henger løs fra de fleste som kommenterer eller deler saken. Fra mitt ståsted har jeg for lengst innsett at en debatt mot disse personene er fånyttes og har derav ikke bidratt før nå.

Problemet mitt er ikke å holde kjeft, men når det i et leserinnlegg i avisen Framtidinord lørdag 17.10.2015 blir innledet med og jeg siterer; ”Det skammelige i denne saken er at de det angår velger en hersketeknikk som går ut på å holde munn og ikke forklare seg, verken i media eller gjennom politiske uttalelser” ja, da blir det vanskelig å holde seg taus. Jeg tenker, hva er det med denne hersketeknikken? For det første er jo det allerede bestemt at denne saken skal behandles videre etter forslag fra kontrollutvalget og senere vedtatt i kommunestyret. For det andre vil nok de involverte forklare seg, men neppe gjennom media i første omgang.

En sterk penn kan gjøre mye. Det blir vanskelig å snakke om topper når det gjelder nyheter, men jeg tenker å dele noen gamle slagere om min pappa:

  • -Ordføreren på Skjervøy hadde en drøm om å kjøpe en hyttetomt på Nikkeby. Tomten kjøpte han, men viste fint lite om at regionsavisen hadde fått dette med seg og overskriften kunne ikke misforstås – Ordfører må ha åtte måls hyttetomt. Saken bar preg på at andre steder må hyttebyggere nøye seg med ett mål. På Skjervøy kan ordføreren ha det romslig, men i Manndalen får de som skulle bygge på Mortenstealli maksimum kjøpe et mål.

  • Krevde erstatning etter Waageskudd. I mars 2005 kom nyheten om at Waage for da 10 år siden hadde deltatt på en fotballtrening for oldboysspillere. Sakens opphav er når Waage mottok en pasning og skal vende seg rundt med ballen treffer han samtidig saksøker med albuen. Retten la vekt på at det var kamp om ballen.  I februar 2006 kommer saken nok engang opp med budskapet Waage-takling til Høyesterett. Denne gangen med dom fra lagmannsretten der min far beskrives som en «tung» spiller og «over toppen». Dommen slo også fast at Waage var kjent for sin aggressive spillestil. Denne saken hadde nå nådd VG. I løpet av et par måneder hadde episoden eskalert kraftig. Motstanderen hadde blitt taklet så hardt at blod og tenner fløt lød det fra landets største avis.

I forrige uke fikk min far et nytt navn å forholde seg til, nemlig diktator. NRK Troms hadde fått med seg hva som skjer på Skjervøy, og mannen de intervjuet toppet på en måte de fleste nyhetssaker de senere år da han ga min far tilnavnet diktator. Jeg må ærlig innrømme at jeg ble litt skuffet når jeg først hørte det på radio, men det var når jeg leste det på nett senere på dagen at jeg ble oppriktig skuffet. For all del, jeg ble ikke skuffet over at noen kan beskrive en person som diktator, nei den tid er for lengst over da stort sett ingen nyheter overrasker meg lenger.Nei, jeg ble først og fremst skuffet over at jeg hadde hatt en diktator til pappa og ennå kjører jeg en Toyota Carina 96-modell som sønn av en diktator. Diktatoren får styrk i min karakterbok.

Tentamen i norsk ga meg ikke de resultatene jeg ønsket, men de 9 siste år har gitt meg det alle ønsker seg, men ikke alle får oppleve det. Jeg har hatt en mamma og pappa som har tatt vare på meg og mine på en helt fantastisk måte, dog forholdene tatt i betraktning. Jeg ber og håper at de som leser dette kan respektere mitt håp og ønske om ro både for min mor og far, og min familie. Leste en fin kommentar på Facebook denne uken der en peker på utfordringene når man stikker hodet frem; ”Allikevel skal jeg som alle andre akseptere at om en stikker hodet fram, så må man forvente at noen er der, vi må ha en levende debatt og det er greit”, men det jeg ikke aksepterer er usakligheter og utsagn som overhode ikke henger på greip.

Lørdag for 3 uker siden giftet min bror seg. Samme dag var det en ny runde med avisoppslag om det ene og det andre, selvsagt negativt. I bryllupstalen tok også min bror opp dette og han formulerte seg ganske så greit; ”Jeg har alltid vært opplært til å snu det andre kinnet til, uansett hva det måtte være og uansett hvor mye det sårer. Det blir vanskeligere å vanskeligere når det aldri tar slutt, men vi får bare ta vare på hverandre og fortsatt stå sammen. Pappa, du er min klippe”

Mvh,

Reidar Waage