Statens Vegvesen har søndagsettermiddag mobilisert mye krefter for å undersøke en rekke jordras som gikk i Sørkjosen, natt til søndag.
LES MER: Store jordras har gått i Sørkjosen
Cirka klokken 14.30 i dag vil det bli startet opp med boringer for å sjekke grunnforholdene. Natt til mandag kommer også GeoNord for å utføre sjøbunnskartlegging.
– Dette er en stor hendelse. Mesteparten av raset ligger under vann, og det er fortsatt veldig uoversiktelig fordi vannet er så grumsete, forteller geotekniker Øyvind Hellum på stedet, like rundt klokken 11.00.
Skal undersøke grunnforholdene
Hvordan grunnforholdene i Sørkjosen er akkurat nå hersker det usikkerhet på, men Hellum sier det ser bra ut langs veien.
– Der har vi god kontroll. Men det er en usikkerhet her i Sørkjosen på om jordskredet er sluttet, sier han.
– Er det trygt å oppholde seg i området?
– Jeg tenker at å stå å kikke innenfor sperringene er helt trygt. Så lenge man følger litt med.
Når Multiconsult starter med grunnboringer, sonderes det først i havneområdet.
– Vi går da i gang med sonderinger langs havna. Området rundt Nesseveien, og området rundt moloen skal først undersøkes. Dette for blant annet å se om det er trygt for dem med hus i dette området til å være hjemme. Vi vil altså undersøke mot bygningene først, opplyser Hellum.
Samme område som tunnelarbeid
7.april 1959 gikk det et kvikkleireras i Sokkelvik i Nordreisa, om lag en mil fra det nye rasområdet. Den gangen gikk ni menneskeliv tapt.
Området mellom Sørkjosen og Sokkelvik er også kjent for å ha kvikkleire i grunnen. Geoteknikeren trodde likevel ikke at det var kvikkleire i havneområdet hvor det ene raset har gått.
– Vi har tidligere målinger som viser at det ikke er kvikkeleire her, og det trenger ikke nødvendigvis være kvikkleire som har utløst skredet. Men dette er selvsagt noe vi vil finne ut av, sier han.
Rasene som er gått er i samme område som et tunnelarbeid er påbegynt. Om anleggsvirksomheten har direkte sammenheng med skredene kan ennå ikke sies.
– Det er alt for tidlig å trekke konklusjoner og det er godt mulig at vi aldri får et svar. Samtidig kan jeg ikke utelukke en sammenheng, men det kan like så gjerne være andre grunner, sier Hellum.
– Dette er uvanlig
Skredene som gikk i natt har gått på rekke og rad i over en kilometer. Hellum karakteriserer situasjonen som uvanlig.
– Normalt kommer det mer bak skredene, men i dette tilfellet har det gått sideveis. Vi har ingen regnemodeller som forteller oss at dette kan skje. Jeg har ikke sett dette før, og har kun hørt om få tilfeller, ingen i Nord-Norge, forteller han.
– Så dette er uvanlig.