Han drar i gang trekkspillet. Sangen følger etter - og innimellomkan du høre klikkinga fra strikkepinnene.
Samfunnshuset på Rotsundelv er fylt med trekkspilltoner og allsang. Deter miljøkafe og bygdefolket er samlet over strikketøy og sanghefter. Inge drartrekkspillet, mens Turid Fredriksen og Ola Heggelund synger det de er gode for.
- Vi legger ikke opp til noe voldsomt program, forteller TuridFredriksen i Samfunnshusets venner. Støtteforeninga som arrangerer miljøkaféen.
- Folk vil prate og strikke og så liker mange å synge, forteller hun.
- Allsangen skal helst være låter folk kjenner igjen fra 60-tallet, sånnat folk kan synge med, forklarer Inge.
Grålestan
- Grålester går aldri av moten, mener Inger Karlsen. De sitter sju damerrundt et bord. Snakketøyet går mens vante fingre kaster garnet rundt pinnene.
- Etterspørselen kan svinge litt, men grålestene går aldri av mote,gjentar hun.
- Mønsteret har vi her inne, svarer Inger og pikker i hodet med enstrikkepinne.
Midt mellom damene med garnnøster og strikkepinner sitter TorbjørgLarsen tomhendt. Bortsett fra kaffekoppen.
- Jeg visste ikke at det var så populært med strikketøy her, sier hun.Torbjørg er som miljøkafédebutant å regne, men hun strikker hjemme.
- Akkurat nå holder jeg på med et hekleprosjekt og så liker jeg å sybunad. Det skal være nordlandsbunad. Jeg må ha noe å holde på med, fortellerhun.
Sånn går dagan
Damene rundt bordet nikker seg enige i takt med klikkinga frastrikkepinnene.
- Sånt må man ha, eller så får man ikke dagene til å gå, mener ei.
- Jeg er så glad jeg ikke er mannfolk. Jeg skjønner ikke hvordan de fårtida til å gå? repliserer ei.
- Strikking er noe jeg har ført videre til jentene. Barnebarna strikkerogså, i alle fall tenåringsjentene, forteller Inger.
Hvor gamle var bestemødrene da de begynte å strikke?
- Kanskje tre-fire år? På skolen kanskje? Jeg strikket klær til den førstedukka mi, svares det fra ulike hold rundt bordet.
Prates kjenning
Torbjørg ser flere kjentfolk. Margit Jørgine Hansen er kommet. De ertidligere naboer fra Ravelseidet, men Regine har flyttet til Sørkjosen. Nå skaldet prates kjenning mellom sangene.
- Jeg har alltid likt å synge og var med i kor før, forteller Torbjørg.
- Jeg var aldri med i kor, men vi sang og danset mye på ungdomshusenefør i tida, forteller Margit.
- Å! kan du huske hvor mye vi danset da vi var ungdom, legger hun til.Vel vitende om at det nok blir lite dans på lokalet denne onsdags formiddagen.Nå er det strikketøy og sang som gjelder.
Trekkspillet
- Sang er viktig for folk, slår Inge fast og tar ei pause fratrekkspillet.
- Sang og musikk har alltid vært en viktig del av livet mitt. Derforkommer jeg hit og spiller, forteller han.
Trekløveret som leder ann i dag, er så glad i å synge at de etablerteseg med band midt i julestria. Boknaparan kalte de seg og hadde da med ÅshildOlsen.
- Det er bare for skøy, men vi var rundt på aldershjem og sykehjem førjul og sang og spilte. Det var veldig populært, så det skal vi fortsette med,forteller Turid.
- Det er rørende å se hvor viktig musikk er for mange eldre påsykehjemmene, sier Inge.
- De kan være demente eller ha mistet taleevnen, men så ser du at debegynner å trampe takten og et smil kommer på plass. Musikken bringer fremgamle minner, mener han.
Nå er det bygdefolket som skal få nyte godt av Inges trekkspilltoner.Turid tar frem frem sangheftet. Neste sett skal planlegges. Mari du bedårer,Nordlansnetter og Minnenes melodi er kjente titler som skimtes.
- Det må være låter som folk har et forhold til, forklarer Inge før hanigjen tar opp trekkspillet.
