Tenk at du klarte å få dem til å synge for deg!
Ja, jeg gjorde det, sier hun og ler. - Det var kjempekoselig, legger hun til og ler enda mer. Liv ler mye - gjennom intervjuet og gjennom forestillinga. Publikum ler ikke bare. De flirer, fniser, humrer, kniser, gisper og griner så de har problemer med å trekke pusten og holde på tårene. Det må man kunne si er en fortellerdebut med suksess. Ho Liv, sørlandsjenta fra Kåfjord, er invitert til Fortellerdagan i Øksnes i Vesterålen. Når ordføreren er ferdig med å fortelle om Øksnes, gyver Liv løs på pianoet - og publikum.
Gode fortellere
- Dette var helt nytt for meg. Jeg har blitt brukt litt til å spille og synge på tilstelninger, forteller hun beskjedent. Hun ble derfor litt overrasket når forespørselen kom fra Fortellerfestivalen i Øksnes.
- Etter å ha tenkt meg litt om så skjønte jeg at jeg har mye å fortelle og jeg har hørt gode fortellere i årene opp gjennom livet mitt. Så da tenkte jeg at, jeg reiser til Vesterålen å gjør det beste ut av det - å moro var det, forteller Liv.
En av grunnene til at hun tok publikum med storm var nok at forestillinga var veldig personlig. Temaer som kjærlighet, krybbedød og yrkesliv i ei tid da kvinnene helst skulle være husmor, fikk sin plass i musikken.
- Jeg tror at man av og til må slippe folk litt innpå seg. Man må snakke om både gleder og sorger, så det føltes riktig å gjøre det slik, forteller Liv.
Det var litt av ei rundreise du tok oss med på. Både musikalsk og geografisk. Hvor henter du alt i fra?
- Jeg fikk lyst til å gjøre det slik, for barndommen og alle de plassene jeg har bodd, har vært med på å prege meg og min familie. Det var å moro å gå tilbake i tid og reflektere over det som har betydd noe for meg. både av musikk og hendelser i livet, svarer hun.
I forestillinga ble publikum kjent med livsreisa hennes, fra Sørlandet til Nord-Norge, via Østlandet, Amerika, Ørnes og endelig Kåfjord.
Hvordan tok vesterålingene i mot det samiske?
- Jeg synes det var fint gehør, sier hun og smiler lurt. - Og når vi sang «Sami Ednan Duoddirot», så var det noen som joiket med litt, røper hun.
Fant toner
Hvordan var det for deg som sørlandsjente å sette seg inn i samisk språk, sang og kultur?
- Jeg syntes det var så spennende. Det var fantastisk både å finne de tonene jeg ikke kjente fra før, og det å begynne å skrive dem ned. Fantastisk var det også å få komme i heimene og hvordan folk sang for meg. Da fikk jeg veldig lyst til å lære språket selv, forteller Liv.
- Blant annet var det ei eldre dame i Trollvik som hette Anna Berg. Hun hadde så mange toner. Vi plukket rips på hver sin side av buskene. Hun sang og jeg lærte sangene, forteller liv og ler. Før hun stille legger til, men jeg tror hun hadde litt ekstra krefter ho Anna. For en gang sa jeg til henne. "Du har ikke garn over buskene, likevel spiser ikke fuglene ripsene dine". Da svarte hun bare, "Jeg snakker med dem".
Samisk salmesang
- Folk kunne ringe meg og synge i telefonen, forklarer Liv og forteller hvordan hun mer og mer fikk interesse for samisk sang.
- Vi begynte med de samisk-norske salmekveldene allerede i 1988. Det har vært ryggraden i arbeidet med den samiske musikken og det fortsetter vi med ennå, forteller hun engasjert.
Da Liv kom til Kåfjord første gang i 1965 syntes hun det samiske var ganske skjult, men det bedret seg med årene.
- Folk pratet samisk seg i mellom når de trefftes i butikken, men det var ikke åpent. Da jeg kom tilbake mange år senere. Var Kåfjord innlemmet i samisk språkområde og jeg ble fryktelig interessert i språket. Da kunne man få få gratis kurs mens man jobbet og det benyttet jeg meg av, forteller Liv og blir engasjert igjen.
- Fantastisk språk
- Det samiske språket er så fantastisk. Det er noe helt annet å lære enn engelsk, tysk og fransk som man hadde på gymnaset. Det var som å gå inn gjennom nye porter og dører. Det åpnet en helt annen verden. Så det er virkelig å anbefale å lære seg språket, legger hun til.
Hun markedsfører både Kåfjord og samisk sang og språk på beste måte for publikumet sitt denne kvelden på Toftenes i Alsvåg. Fortellerpublikummet ler så tårene triller. Hun forteller om et liv med musikken. Hun forteller om musikkbarnehage. Kor og barnekor. I Kåfjord.
Les mer i lørdagens papirutgave av Framtid i Nord.
