Bare seks! tilhørere fant veien til utestedet Davas da Jazzbasillen med Lena P.Jinnegren og Oddmar Amundsen kom til bygda med kjente gladlåter fra 50 og 60 tallet, ispedd svenske viser, røffe bluestoner og litt heftig tango.
Hvorfor ikke flere fant veien til konserten når så dyktige musikere gjester bygda, skal ikke undertegnede spekulere på i fare for å havne i en diskusjon om festkultur og drikkemønster, men heller sette noen ord på den opplevelsen som de få satt igjen med etter konserten.
Fantastisk stemme
Svenskfødte Lena P. Jinnegren har en allsidig bakrunn som både sanger og instrumentalist, og har en imponerende CV å vise til. Hun er nå ansatt som landsdelsmusiker i Kultur Troms og har i år reist rundt i fylket med forestillinga "Jazzbasillen”.
Publikum i Manndalen fikk da også oppleve en artist med en fantastisk stemme og eminent håndtering av tangentene, godt hjulpet av Oddmar sitt glitrende gitarspill.
Det ble etter min vurdering en aften med mye god og variert musikk som strakk seg fra tango til jazz og blues, og en flott musikalsk opplevelsesreise, noe som også resten av tilhørerne ga utrykk for.
Denne påstanden kunne da også lett dokumenteres av det faktum at det ikke var flere enn at undertegnede kunne laget en ”Fem på konsert” enquête, og da fått tilnærmet 100 prosent treff.
Handhilste
Selv om det var både heftig tango og lystige jazz-toner, var det de svenske visene som virkelig slo an blant Manndalingene, spesielt når duoen hentet frem låter av Cornelis Wreesvijk.
Man kan vel også trygt si at Lena Jinnegren sammen med Oddmar Amundsen hadde en god kontakt med sitt publikum, og kunne faktisk håndhilse på samtlige etter forestillingen.
Vi takket for konsertopplevelsen, og jammen strømmet det etter hvert på med flere publikummere som tydeligvis hadde tenkt seg på konsert.
Søndag opptrådte duoen i Rottenvik hvor et 40 talls Lyngsværinger fikk sin dose av jazzbasillen.