Ana Tijoux fra Chile og Kitok og SlinCraze fra Sápmi er alle booket til festivalen som i år går fra 13.- 17. juli.
- Vi er utrolig stolte av denne bookingen, Ana Tijoux har stått øverst på ønskelista vår i flere år! Dette er en råkul dame som bruker musikken som våpen for å synliggjøre minoriteter og urfolk på en vågal og universell måte. Musikken hennes får deg til å danse og reflektere i skjønn forening, sier festivalsjef Karoline Trollvik.
Søramerikansk drømmebooking
Ana Tijoux vokste opp i politisk eksil i Frankrike under borgerkrigen i Chile. Hun hevder at det er hip-hop’en som har gitt henne sin kulturelle identitet, en identitet som hun ellers ville manglet ved å ikke vokse opp i sitt hjemland.
Siden 2007 bygd sin solokarriere med tekster om diskriminering av minoriteter, brudd på menneskerettigheter og sosiale forskjeller. Hun har flere ganger oppnådd Grammy nominasjoner, og har blant annet en låt med i den populære TV-serien "Breaking Bad".
Jokkmokksrapperen Kitok har blitt omtalt som "Beastie Boys på svensk", med sin måte å forene politiske tekster og rockebasert hip-hop.
Han er også en artist som gradvis har turt å ta opp stereotypier og fordommer knyttet til det samiske. Artisten er heller ikke redd for å utlevere seg selv, og han byr på både frustrasjon, sinne og sårhet i sine tekster.
Arktisk superstjerne
Bare 14 år gammel startet den samiske rapperen SlinCraze med musikk og rap.
Tekstene hans handler om hvordan livet som same kan være, et liv der man kan møte på både fordommer og rasisme. Fred, kjærlighet og aksept uansett religion, kultur og legning er budskapet i hans produksjoner.
- Jeg tror Hip-Hop er med på å fremme urfolkssaker på grunn av måten vi gjør det på, vi er tøff i trynet, rå i uttrykket, og gir faen i hva andre tenker om det, sier SlinCraze.
Utover sitt eget innslag, har SlinCraze også en rolle i bestillingsverket "Northern Soul" under årets festival.
Han blir også å se i den helt ferske dokumentaren om seg selv - "Arctic Superstar" som er en del av årets filmprogram. Det anerkjente nettstedet Vice har listet filmen som "en av ti musikkdokumentarer du må se i 2016".