Om elevene selv kunne bestemme hvilket hovedmål de ville hatt, kunne vi ha styrket nynorsken og forbedret bokmål.
Hvorfor må vi, 8. klasse i nord, skrive bokmål når vi har en dialekt, som er mest lik nynorsk?
Jo fordi, stortinget har bestemt det, de som så vidt vet hvordan vi, nordlendinger snakker. Mange mener jo at, hvis man er god i nynorsk, så blir bokmål mye lettere. På den ene siden kan det å ha nynorsk som hovedmål gjøre elever og foreldre mer positiv til nynorsk, ikke bare det, men det kan gjøre elevene flinkere i hovedmålet sitt. På den andre siden så kan det jo hende at bokmål blir mer populært for at man får velge selv. Dialekten i nord slektes jo mye mer på nynorsk enn bokmål for veldig mange, for eksempel:
| Bokmål | Nynorsk | Dialekter i nord |
| Jeg | Eg | Eg, e, æ og æg |
| Vann | Vatn | Vatn/vann |
| Å spise | Ete | Ete |
| Løk | Lauk | Lauk/løk |
Grunnen til at jeg er så opptatt av dette er fordi mange i min familie har byttet hovedmål fra bokmål til nynorsk. De mener at bokmål blir lettere og skjønner mer av dialekten. De skriver nynorsk, men snakker dialekt. Mange av de gikk på skole da de byttet, og da sa de at bokmåls-karakteren deres steg etter at de byttet til nynorsk som hovedmål.
Hvem er det som egentlig har bestemt, at vi skal ha bokmål som hovedmål i vår kommune? Er det staten, eller er det kommunen selv? Er det ikke demokratisk, skal ikke vi alle være med og bestemme? Eller har bare kommunen/staten bestemt at hovedmålet i vår kommune skal være bokmål, fordi det er “enklest“ for “alle“? Det mest naturlige for nordlendinger hadde jo vært å skrive nynorsk og snakke dialekt, kanskje dialekten også hadde blitt mer riktig?
Altså, min personlige mening er at elever og de foresatte skulle ha fått lov til å bestemme sammen om hvilket hovedmål de selv skulle ha hatt på skolen. Det at vi i nord har bokmål som hovedmål er litt forvirrende, fordi dialekten vår ligner mest på nynorsk. Mange nordlendinger snakker mer nynorsk enn bokmål. Jeg mener at det er alt for få som har nynorsk som hovedmål i Nord- Norge. Noen mener at det har sunket fra 1200 stykker som hadde nynorsk i 1996 og ned til så vidt 15 på bare 20 år! Grunnen kan også være det at ungdommer ikke tar et aktivt valg, men gjør det samme som alle andre.
Her er et snitt fra et intervju fra en i familien min, intervjuet er fra NRK Finnmark. Han mener at mange ikke tar et aktivt valg, men gjør det som alle andre gjør, når det gjelder språkvalget.
«– Nynorsk er framleis nytta av mange i Noreg, og det er viktig å ta vare på begge målføra. Dessutan vert du automatisk god i bokmål dersom du vel å ha undervisning på nynorsk. Det er viktig å ha med seg kunnskapen om nynorsk vidare, seier Isaksen Warth.»
Ovenfor har jeg prøvd å få fram at nynorsk er ikke et dårlig sidemål og kan godt bli til hovedmål for mange, spesielt nordlendinger. Nynorsk blir mye brukt nede på vest- landet selv om ikke alle har en nynorsk dialekt. Jeg synes at vi her i nord også kan begynne å bruke nynorsk mye mer.