Direktøren i selskapet forteller til Aftenposten 28. juli at man blant annet vurderer å fjerne veibelysning, redusere krav til sikt, lage smalere veier, investere mindre i drenering og redusere frostsikringen. Hvis måten det nye selskapet skal få lov til å bygge med lavere standard enn vegvesenet, er det jo ikke noen kunst å kunne bygge billigere.
Vi har en nullvisjon for trafikksikkerhet i Norge. Det forplikter. Gjennom systematisk arbeid i mange år har vi redusert antall døde og alvorlige skadde til et av de laveste nivåene i hele verden. Trafikksikkerheten kan ikke være en salderingspost for å bygge billigere.
Klimaendringene får konsekvenser for hvordan vi bør bygge for fremtiden. Blant annet med mer og mer intenst regn. Da er det fort gjort å spare seg til fant, hvis en ikke har fremtidsrettede løsninger for drenering av vann når en bygger i dag.
I regjering startet Arbeiderpartiet tidenes samferdselsløft. I 2013 la vi frem den nasjonale transportplanen som regjeringen nå styrer på. Den har et historiske høyt investeringsnivå, har som mål å begynne å ta igjen vedlikeholdsetterslepet og effektivisere bygging. Vi registrerer at regjeringen stort sett klarer å følge opp det høye ambisjonsnivået vi hadde.
En viktig utfordring samferdselsministeren ikke har fått kontroll på er kostnadsutviklingen innen sektoren. I 2013 var kostnadene til en fergefri E39 beregnet til 190 milliarder. I februar i år beregnet fagetatene kostnaden til ca. 340 milliarder – nesten en dobling på tre år.
I Arbeiderpartiet er vi klar for å delta i et arbeid for å få kostnadsutviklingen under kontroll. Det kan blant annet gjøres gjennom et tettere samarbeid med entreprenørene og gjennom å vurdere hvilke type motorvei vi skal ha.
Det å spare seg til fant ved å ikke bygge med fremtidsrettet kvalitet, er ikke et godt svar.