Endelig er Nordreisa kommune i gang med en ordinær navnesak om å bruke trespråklig parallellnavn for kommunenavnet og saken skal behandles i kommunestyremøtet i dag. I tillegg jobbes det med en navnesak om trespråklig skilting av bygde- og grendenavn i kommunen.
I lengre tid ved jevne mellomrom har det vært drøftet skilting på to eller tre språk i kommunen. Saken har vært utredet og også vært oppe til behandling i kommunestyret tidligere. Saken ble sist behandlet i kommunestyret i 2009 og gjaldt da kun skilting på norsk og kvensk. Den gangen ble saken nedstemt, fordi kommunestyret også ønsket skilting på samisk.
Trespråklig skilting av bygde- og grendenavn er en fin måte å synliggjøre vår kulturarv på. Regionen vår er preget av kulturelt og etnisk mangfold. Det er en berikelse som vi skal være stolte av. Man kan gjerne fortsette å diskutere hvem som kom først til landsdelen uten å få et konkret svar. Synes heller vi skal være stolte over at våre forfedre fant dette vakre landet, klamret seg fast og har vist oss at det er forenelig å leve sammen til tross for ulik kultur. Det er plass til oss alle.
Dette er en følelsesladd sak, fordi det i stor grad handler om identitet. Hvem er vi? Svaret er absolutt individuell. Fornorskningen har satt sine spor og påført urettmessig skam og fornektelse. Enda i dag oppleves dessverre diskriminering og det må hele samfunnet samlet ta avstand til. Det er forståelig at saken har krevd sin tid til modningsprosess. Det viser også samenes 100 års kamp for demokrati, rettferdighet og mangfold som markeres i Trondheim denne uka. Ved å kjenne historien kan man plassere seg selv inn i en sammenheng der symboler og kulturelementer gis mening og funksjon. Forståelsen av fortiden og nåtiden påvirker fremtiden vår og knyttes sterkt til vår identitet. Dette er en viktig sak som vil bety mye for våre etterkommere.