Biodrivstoff har vært heftig debattert etter Stortingets vedtak om opptrapping av omsetningskravet. Dessverre preges debatten av manglende kunnskap. Ikke fordi kunnskapen ikke finnes, men fordi konklusjoner trekkes uten å innhente den først.
Alt biodrivstoff som omsettes må være sertifisert i henhold til EUs bærekraftdirektiv og den norske produktforskriften. Fra 2017 økes kravene slik at det må dokumenteres en reduksjon i klimagassutslipp på minst 50 prosent. Tilsvarende krav til dokumentasjon av opprinnelse eller beregning av klimaeffekt finnes ikke for fossilt drivstoff.
Avansert biodrivstoff produseres av råvarer som ikke kan bli mat, slik som avfall, rester og celluloseholdig materiale. Avansert biodrivstoff produsert av restråstoff fra skogen gir en reduksjon i utslipp på opp mot 95 prosent.
Den største klimanytten kommer likevel av alle de andre produktene som produseres av tømmeret før restene blir til biodrivstoff.
Tømmeret blir først og fremst bygningsmaterialer
Alt tømmer som kan bli til bygningsmaterialer, vil fortsatt bli benyttet til dette fordi markedet priser dette langt høyere enn råstoff til biodrivstoffproduksjon. Produksjon av bygningsmaterialer er også det som gir størst klimanytte.
Nedleggelse av papirindustri har gjort Norge til en nettoeksportør av tømmer. Det er særlig massevirke og rester fra sagbrukene som sendes ut av landet. Dette gir økte transportkostnader og reduserte råstoffinntektene for skogeierne og sagbrukene med om lag 400 millioner kroner i 2015.
Biodrivstoffproduksjon øker verdien av restråstoffet. Det vil gi mer trelast og klimavennlige bygningsmaterialer fordi det forbedrer lønnsomheten for verdikjeden som helhet.
Biodrivstoffproduksjon gir tilleggsprodukter
Produksjonsprosessene for avansert biodrivstoff gir mange produkter i tillegg til biodrivstoffet. Tilleggsproduktene utgjør en viktig del av volumet, verdien og klimanytten.
Sidestrømmene i produksjonen er blant annet lignin, cellulose, biogass og biokull, som kan brukes videre i en lang rekke produkter. Produktene gir klimanytte ved at de erstatter utslippsintensive eller petroleumsbaserte produkter, ved at de lagrer karbon i lang tid, eller begge deler.
Eksempelvis er utslippsreduksjonen 3,5 ganger høyere for tilleggsproduktene ligninpellets og biometan enn for selve biodrivstoffet ved St1 sin bioetanolproduksjon i Finland. I tillegg produseres en rekke kjemikalier, og spillvarmen benyttes som fjernvarme i nærområdet. Tilsvarende anlegg er planlagt på Follum ved Hønefoss.
Biokull benyttet som jordforbedringsmiddel og lignin som benyttes for å få god flyt i betong, kan bidra til å binde karbon i flere hundre år.
Bærekraftig skogbruk er ikke avskoging
I Norge drives et bærekraftig skogbruk med foryngelse av skogen, strenge miljøkrav og sertifiseringsordninger.
Årlig hogges om lag 12 millioner kubikkmeter av en tilvekst på mer enn 25 millioner. Ifølge NIBIO er det et bærekraftig grunnlag for å øke avvirkningen i Norge. Det er i tillegg rom for å utnytte skogavfall som topper og grener (grot) som i all hovedsak blir liggende igjen i skogen fordi lønnsomheten ikke er god nok i dag. Grot utgjør 20 til 30 prosent av biomassen i granskog.
Stortinget har vedtatt et omsetningskrav på 20 prosent biodrivstoff i 2020, hvorav 8 prosent skal være avansert biodrivstoff. I Norge omsettes 4,2 milliarder liter drivstoff i vegtrafikken. Avansert biodrivstoff teller dobbelt, slik at 4 volumprosent, eller 170 millioner liter, må være avansert biodrivstoff i 2020. Til sammenligning viser foreløpige tall at det i Sverige ble omsatt om lag 1 milliard liter avansert biodrivstoff i 2016.
Tall fra Treindustrien på tilgjengelig flis, spon, bark og avkapp fra norske sagbruk viser at disse ressursene alene kan gi 400 millioner liter avansert biodrivstoff. Tømmereksporten i 2015 utenom sagtømmer, kunne gitt grunnlag for ytterligere 350 millioner liter. Det er ingen grunn til å frykte avskoging i Norge som følge av vedtatt biodrivstoffpolitikk.
Forutsigbarhet avgjørende for investeringer
I dag er det kun Borregaard som produserer avansert biodrivstoff i Norge. Minst fire andre aktører har konkrete planer. Fra aktørene gjør sine investeringsbeslutninger og fram til anleggene er i gang, tar det normalt tre til fire år.
Det er et stort potensiale for arbeidsplasser og verdiskaping i og i tilknytning til norsk produksjon av avansert biodrivstoff. For å utløse investeringene, trengs langsiktige, forutsigbare og konkurransedyktige rammebetingelser. En forskriftsfestet og bredt forankret opptrappingsplan som går fram til 2030 er viktig for å sikre tilgangen til klimavennlig og bærekraftig biodrivstoff fra norsk skog.