Sametingsrådet ved Berit MP Eira sier i sin kronikk «Det må gi akseptabel inntekt å være profesjonell duojár» at sametingsrådet har valgt å vektlegge tradisjonell duodji i støtteordningene.
Men samtidig sier sametingsrådet at det er komplisert og subjektivt å forsøke å definere hva som er tradisjonell duodji, og har overlatt definisjonsmakta til Samerådet. Uten betenkeligheter stiller NSR, SP og Flyttsamelista seg bak Samerådets snevre definisjon av tradisjonell duodji.
Resultatet er at sametingsflertallet regelrett har kastet den sjøsamiske tradisjonelle klesbruken og duodjien på havet. Mens det meste av innlandssamisk håndverk får duodjimerke og porten inn til Sametingets støtteordninger åpnes for dem, stenges døra for det vi med kysten ikler oss både til hverdags og fest.
Ull er ikke tull Som en sjøsame som har tilbrakt hele mitt liv mellom havet og fjellet, og det er med sorg at jeg konstaterer at sametingsflertallet, bestående av NSR, SP og Flyttsamelista, definerer våre tradisjonelle ullplagg og håndverk til å ikke være samisk godt nok. Kystklimaet har alltid vært tøft, med mye vind og regn. Derfor har vi alltid trengt klær som kan holde oss varme og tørre. Ull er perfekt for dette. Selv om ulla blir våt, varmer den. Ull er også flammehemmende og tørker raskt. Vi kan til og med behandle ulla slik at den er vindtett. Før syntetiske stoffer overtok var ull også brukt i produksjon av seil til båter. Ull er med andre ord veldig nyttig for oss som bor ved kysten og jobber som fiskere, båtbyggere, bønder, jegere og mye mer.
Den sjøsamisk tilstedeværelse og bosetning var og er viktig for kysten. Selv under vikingtiden bekreftes sjøsamisk liv og kultur blant annet gjennom Ottars beretninger og Snorres kongesaga. Sjøsamene har bebodd kysten lenge, og plagg laget av ull var en like naturlig del av hverdagen da som nå. Når det NSR-ledet sametingsrådet stiller seg bak at ullplagg, bortsett fra luer og votter, ikke er en del av det tradisjonelle samiske håndverket, så er det naturlig å spørre: Hva mener dere at sjøsamene kledde på seg i det våte og vindfulle klimaet ved kysten?
Tunnelblikk på duodji Det virker som om at sametingsråd Eira insinuerer at jeg ikke tenker helhet ettersom jeg setter fokus på enkeltbedriften Graveniid. Men utestengelse av Graveniids produkter er et godt eksempel på manglende helhetstekning fra sametingsrådet. De sjøsamiske tradisjonene har ingen plass og utviklingsmuligheter innen duodji lengre.
Som tidligere beskrevet så kan en duodjiutøver garve skinn til skinnbukser med maskin og de kan sy dem sammen på symaskin, mens ull må strikkes på pinner. En urettferdighet som ikke kan bortforklares med Graveniids tidligere tilskudd og omsetning.
Sjøsamisk duodji uten utviklingsmuigheter Hvis sametingsrådet vil ha en inntektsgrense for driftstilskuddet, kunne de ha fremmet dette i forhandlingene om duodjiavtalen. Næringsorganisasjonen Duojáriid Ealáhussearvi (DeS) foreslo nettopp en slik differensiering av driftsstøtteordningen i sine krav til duodjiforhandlingene.
Men istedenfor å lytte valgte sametingsrådet heller å utestenge en av våre mest suksessfulle bedrifter fra duodjifellesskapet.
«Økt omsetning av egenprodusert duodji for et større marked står sentralt i Sametingets satsing. Med dette menes at duodjinæringen er istand til å tilpasse seg endringer og utfordringer i næringen, og at profesjonaliteten, inntjeningen og lønnsomheten i næringen økes.» Dette er sametingsrådets egne ord, men de er dessverre ikke mye verdt.
Med innføringen av Sámi Duodjimerket-kvalifisering er det ikke rom for hverken profesjonalisering eller effektivisering i næringen. Det er rett og slett ikke rom for å utvikle duodji som næring, spesielt ikke for duodji av ull. Den sjøsamiske duodjien står ribbet igjen. Ikke defineres den som tradisjonell duodji og ikke gis man muligheter for utvikling.
Vi trenger en mer rettferdig og inkluderende definisjon av tradisjonell duodji. En som anerkjenner og støtter alle samiske tradisjoner, inkludert de sjøsamiske. Og vi trenger en næringspolitikk som gir utviklingsmuligheter.
HVA MENER DU? Vi vil gjerne at du skal bidra med din mening.
Send ditt innlegg til nyhet@framtidinord.no