I mørketiden er det tid til å reflektere over tingenes tilstand og da må jeg raske på for nå er det rett før sola er oppe igjen. Det jeg legger merke til er at vi her oppe i nord ikke har blitt påvirket så mye av klimaendringene slik jeg mener å se lenger sørover i landet, i Europa og verden for øvrig. Flom og store snømengder avløser hverandre mens vi har mer normale årstider.
Dette skjer samtidig som aviser og media er opptatt av nordlendingene som flytter sørover/ befolkningsnedgangen i Nord-Norge. Det er så «brattlendt» her at vi risikerer ikke flom. Vi plages med skredfare, som mange andre plasser i landet, men det ser ut til at utviklingen har løsninger også her. Snøen ser ellers ut til å bli stadig mer ettertraktet i resten av verden.
Hvordan har utviklingen vært?
Jeg har måttet tenke grundig over den utviklingen som vi har vært gjennom for å se om det virkelig ikke er liv laga for oss her oppe.
Ja hvordan har utviklingen vært? Her er det en fordel å ha levd et langt liv, problemet er bare at det er så lett og glemme når man blir eldre. Trøsten er at det en har erfart sitter bedre fast i minnet. Her har jeg vært så framsynt at jeg har skrevet om «mitt liv» helt fra barndommen. Så jeg kan bare slå opp i mine memoarer.
Fra kapittelet 1956–1960. Sitat: «Vinteren 1957 fikk jeg båtplass med en 43 fots fiskekutter fra fjorden. Pappa var med og jeg fikk plass som kokk med noen garn i sjøen. Den fisken som vi fikk på mine garn var den lotten som jeg skulle ha. Vi var 7 mann om bord i den lille båten. Alle, unntatt meg, røykte og det gjorde de overalt når det passet dem. Det var så tett med røyk i den lille lugaren at vi nesten ikke så hverandre. Jeg smugrøykte på den tiden men fordi pappa var om bord så kunne jeg ikke røyke.» Sitat slutt. Røykte og «prompet» kan jeg si i ettertid.
Kan anbefales
Ja slik var starten på voksenlivet for ungdom på den tiden. Jeg hadde sjøverk i tillegg, men det var ikke noe en snakket om den gang. Inntekten var også svært variabel, fra minstelott til brukbar lott. Erfaringen fra den tiden var at en rådet ungdommen til å ta utdanning slik at de fikk seg «ordentlige» jobber på land.
Hva har skjedd på dette området opp gjennom årene? Det har etter hvert blitt skikkelige båter, rene luksusbåter, med god plass, og fiskerne har etter hvert tjent godt med penger. I dag kan en anbefale ungdommen å begynne som fisker.
For ungdommen på denne tiden var yrkesvalget fiske, verve seg i militæret eller reise til sjøs. De som «tok utdanning» måtte reise sørover for å få seg jobb.
Situasjonen i dag, her nord, er som følger: Jobbe som røktere på oppdrett, jobbe på lakseslakterier eller fiskebruk, drive fiske, jobbe på brønnbåter, på verkstedbedrifter og ellers som i resten av landet. Jobbe innen reiseliv, i det offentlige eller i skolen.
Ja det er blitt noe bedre, men som dere vet så er det få nordlendinger som vil jobbe på fiskebruk eller på slakterier. Det er blitt noe bedre, men hvordan er utsiktene framover?
Ja hør på dette:
Stor tidevannsforskjell gjør det ideelt å drive med oppdrett i sjøen
Sjøen er bedre egnet til produksjon enn på land
Vi har store sjøarealer
Det er økende interesse for nye sjømatprodukter og oppdrettsprodukter
Oppdrett, fiskeri og turisme er framtidsnæringer
Muligheter for bedre utnyttelse av fiskeråstoffet
Store muligheter når det gjelder utnyttelse av restråstoffet fra laks og hvitfisk
Den digitale utviklingen og KI gjør at stereotype arbeidsplasser forsvinner og i næringene erstattes de av kompetansearbeidsplasser
Naturen i nord blir stadig mer populær
Det vi synes er strabasiøst med livet i nord, blir stadig mer ettertraktet av turistene.
Innovasjon Norge engasjerte PwC Seafood i 2018 til å utarbeide en rapport for å øke kunnskapen om økt utnyttelse av råstoff fra laksenæringen. Her har de omtalt: Humant konsum, Pet food og Biomarine produkter. Det er bare å slå fast at det er store muligheter her.
Ja hva skal jeg si til slutt? Ta deg en utdannelse og slå deg til her nord! Mulighetenes landsdel!
HVA MENER DU? Vi vil gjerne at du skal bidra med din mening.
Send ditt innlegg til nyhet@framtidinord.no