Kjære alle sammen!Det nye året blir spesielt for oss samer. I år er det 100 år siden samenes første landsmøte i Trondheim. Jubileet markeres landet rundt og året rundt. 2017 er samenes år.Vi feirer våre modige kvinner og menn. De som stod opp for demokrati, rettferdighet og mangfold. I dem bodde en sterk tro på at også deres kultur hadde en verdi. Sammen kvistet de vei og lagde løype.I sporene etter dem kan vi se deres arv: Det samiske samfunnet har organisert seg. I dag finner du oss i politiske organisasjoner, institusjoner og foreninger, men også i enkeltmenneskers engasjement. Vi representerer byliv og bygdeliv, kulturliv og næringsliv, folkeliv og dagligliv.Vi er det samiske samfunn!

Som du kan høre: Jeg snakker norsk - og ikke samisk.I likhet med 2/3 av samene er jeg språkløs. Fornorskingen tok vårt språk, og jeg har ikke greid å ta det tilbake igjen.Jeg vet at dette skuffer en del mitt folk. For dem er det viktig at en sametingspresident snakker samisk. Og jeg forstår dem. Særlig gjennom mine barn blir jeg påminnet om gaven hjertespråket er. Det gir dem tilgang på visdommen og hemmelighetene som ligger gjemt i ordene. Språket er identitet, kultur og fellesskap.Samtidig er vår familie et typisk bilde på det samiske samfunn: Vi er av samme kjøtt og blod, men også forskjellige. Noen kan samisk, andre ikke. Likevel er vi én felles samisk familie som hører sammen.I jubileumsutstillingen «100 samiske portretter» av Torgrim Halvari får vi se hvor allsidig det samisk samfunn er. Samer jobber i industri, på sykehus, i butikk og på vidda. De er gründere eller kunstnere, studenter og pensjonister. For noen er røttene fjerne. For andre er de nære.I den samiske storfamilien må vi ha plass til alle - asfaltsamer og sjøsamer, heterofile og homofile. Uansett gud, uansett hud. Vårt samfunn er fortsatt et gjenreisningsprosjekt. Vi kan ikke gjøre det til et samfunn for de få.Samekvinnen Elsa Laula Renberg var modig. Født inn i reindrifta i 1877 og levende opptatt av samers kår. Hun tok utdannelse og brøt med datidens kjønnsrollemønstre. Som primus motor for det første samemøtet er hun vår første demokratiutvikler.

Hun hadde spesielt ett budskap til oss som kom etter henne. Hun skrev: «Vårt folks framtid ligger i deres hender».Jeg tenker ofte på dette sitatet når vi arbeider med å utvikle det samiske samfunn. Da spør jeg også meg selv: Hva vil det si å være modig i dag?

I året som gikk har jeg fått flere svar:

  • Dávvet Bruun-Solbakk og hans venner gikk fremst i Sápmi Pride i Kautokeino for det fineste i livet; kjærligheten! Det samiske samfunnet trenger mer av det.

  • Agnethe Johnsen var åpen om sine psykiske problemer. Det samiske samfunnet trenger også mer av det.

  • Marion Knutsen og Karl Edvard Urheim var blant flere som brøt tabuer om overgrep. Det samiske samfunn trenger enda mer av det.

  • Fransisca Kappfjell-Herbst og Ole-Henrik Lifjell kjempet for Sameskolen i Hattfjelldal. De berget ikke bare sin egen skole, men et av de viktigeste opplæringsmiljøene for sørsamisk.

  • Og den sørsamiske ungdomsfronten som stod på barrikadene for å beholde Kalvvatnan til kalvingsland, samt Jovsset Ánte Sara som kjempet for sin rett til å drive reindrift.

Kjære modige venner, dette kommer fra mitt hjerte: Takk for at dere kvister vei og lager løype. Dere er veivisere for vår tid.En amerikansk urfolksleder sa en gang at «Selv om vi er i hver våre farkoster, du i din båt og vi i vår kano, så deler vi begge den samme elva».Slik er det også i vårt land. Ennå har vi mye uløst. Derfor trenger vi mer samhandling mellom det samiske og norske samfunnet.Fremdeles er det samiske barn som mangler lærerbøker. Fortsatt er det foreldre som kjemper for plass i samisk barnehage. Vårt folk, vår kultur og vår historie har fortsatt en liten plass i fortellingen om Norge.Gjennom mer samarbeid kan vi bygge bruer og forståelse. Vi vil gjennom samhandling med regjeringen følge opp nordisk samekonvensjon, reinbeitekonvensjonen og konsultasjonslovgivningen. Alle tre er verktøy som sikrer samisk selvbestemmelse. Her ligger også nøkkelen for utvikle våre språk - enten det er nordsamisk, lulesamisk eller sørsamisk. Men også for å trygge vår reindrift, vår duodji, våre fiskerier og våre kulturnæringer.Samarbeid staves med to bokstaver: Vi. Og det gir resultater. I Bodø har det norske og samiske funnet sammen i Stormen kulturhus. Sånn blir begge kulturene en del av byens puls. Vi kan ikke utvikle det samiske samfunnet alene. Flere må eie den samiske kulturen ilag med oss. Økt samhandling med kommuner og regioner er nødvendig.I dag er seg særlig glad for at vi har fått til en utredning om samisk språk, Váibmogiella/Hjertespråket. Det skal vi følge opp med å be om innspill fra hele Sápmi. Sametingets språkpolitikk må ha svar på utfordringene som folk møter. Og vi tror at dere er de beste til å beskrive disse. Derfor skal vi ut til folket, engasjere til debatt, lytte og ta imot innspill. Jeg ser frem til å høre fra dere.Neste måned starter feiringen av Tråante 2017 på samme sted og på samme tid som de modige møttes. Jeg håper du kan bli med på feiringen - enten i Trondheim eller i nærheten der du bor.Dette er året for å få fortalt hvem vi er og hva som er vår historie. Kofta skal synes! Vårt språk og vår joik skal høres!!La oss forene kreftene og se hva vi kan bygge sammen.La oss forene kreftene for de modige som kommer etter oss.

Buorre ođđa jahki!Buorre ådå jahke!Buerie orre jae