Det er god grunn til å frykte at kraftutbyggere får det som de vil i Storfjord kommune, med de ødeleggende følger det får for naturen og livet i den.

Troms Kraft (TK) er igjen på offensiven i kommunen. I fjor avslutta de den såkalte mulighetsstudien for vindkraft, og konkluderte med at de ville gå videre med ett av to aktuelle områder i kommunen. Kommunestyret har kun latt seg orientere om saka. Det kan bety at man gjerne vil holde døra åpen for vindkraft.

7. mars i år orienterte selskapet kommunestyret om at de hadde børsta støv av gamle vannkraftplaner, planer som et enstemmig kommunestyre i 2016 sa nei til.

Så kan man spørre seg: Hvorfor drar TK fram disse planene nå igjen?

Jo, i en Power Point de hadde med seg til kommunestyret står dette om begrunnelsen: «Endret politisk klima?»

De politiske klimaendringene som har skjedd etter 2016 er at Høyre og Arbeiderpartiet fikk flertall ved valget i 2019, med til sammen ni representanter, med Geir Varvik fra Høyre som ordfører. Det samme skjedde i 2023.

Men viktigere er kanskje dette:

I fjor høst sendte TK et privat mediebyrå til Storfjord for å lage ei gladsak med ordføreren om drømmene hans. «Skriker etter industriell utvikling» var tittelen på artikkelen. Den ble tatt inn i Nordlys på betalt plass, såkalt Annonnsørinnhold - innhold som til forveksling ser ut som redaksjonelt stoff, men som er kjøpt og betalt av en oppdragsgiver.

I artikkelen forteller ordføreren om sine drømmer om industriell utvikling, om jernbane og om femdobling av oppdrettsnæringa. Det mangler bare én brikke som kan sette eventyret i gang.

Her er den viktige brikken (sitat fra den nevnte artikkelen):

«Mens han snakker, dannes det et bilde av dominobrikker som er stablet opp, og det irriterende savnet etter noen som kan knipse og få den første brikken til å falle, og dra de andre med seg i en positiv kjedereaksjon av industriell utvikling for Nord-Troms.

Denne første brikken kan være ny kraftutbygging. Troms Kraft er enn så lenge en av få aktører med vilje og evne til å investere i regionen.

Den første brikken kan også være etablering av en industribedrift som fører til «knoppskyting» av nye småbedrifter rundt seg».

Her har den TK-betalte journalisten laga ei fortelling som passer som hand i hanske for selskapets utbyggingsplaner. I den finurlige framstillinga ovenfor er ikke ordføreren sitert, men det er tydeligvis slik journalisten har forstått ham. Man må regne med at ordføreren har fått teksten til gjennomlesing og har således hatt anledning til å korrigere om han var misforstått.

Denne «noen» som kan sette i gang en kjedereaksjon i Nord-Troms, er altså TK, «en av få aktører med vilje og evne til å investere i regionen». Og den første brikken kan være ny kraftutbygging.

Men den kan også være «etablering av en industribedrift som fører til «knoppskyting» av nye småbedrifter rundt seg.»

Som kjent har TK i den nevnte mulighetsstudien kobla vindkraft sammen med ny industri - hydrogen/ammoniakkfabrikker. Enormt kraftkrevende industri som gir få arbeidsplasser. Men det er slik industri, ammoniakk/hydrogen, datasenter og batterifabrikker vi etter alt å dømme skal leve av i framtiden.

Planer for ny kraftutbygging er der. Vindkraftverk i Skibotndalen og i Kvænangen er de mest aktuelle.

Nå kommer altså planene om å føre mer vann til Skibotn kraftverk opp på nytt. Fordi det politiske klimaet har endra seg?

TK har orientert Storfjord kommunestyre om den såkalte Govdaoverføringa, som skal ta vannet fra tre elver i Breidalen til kraftverket. Et tiltak som ifølge høringsuttalelser i 2016 vil føre til blant annet dramatisk forverring av levevilkårene for anadrom fisk i Signaldalelva, hvor forholdene fra før er svært vanskelige.

Og det stopper nok ikke med det. TK har flere planer i skuffa som man kan vente blir dratt fram etter hvert. For jo mer vindkraft som bygges, jo mer vannkraft behøves det for å balansere for vindkraft når det ikke blåser.

Det er Doggeoverføringa, som vil legge vannet fra elver på nordsida av Skibotndalen i rør eller tunnel. Også det skal til kraftverket. Så er det Poikkiharjut trinn 2, som vil ta mer vann fra Kitdalen og Signaldalen til Skibotndalen.

Et fjerde tiltak som enn så lenge ligger i skuffa og støver ned, er Skibotn kraftverk 2, med inntak direkte fra Govdajavre. Dette tiltaket vil redusere vannføringa i Kitdalselva ytterligere i og med at Viessogasjohka og vannet fra nedslagsfeltet til øvre Norddalen ikke skal renne ned i Kitdalen, men overføres til Govdajávre og videre til kraftverket.

Hovedbudskapet i den nevnte artikkelen, at man ønsker ny kraftutbygging, er pent pakka inn i drømmen om «kjedereaksjon av industriell utvikling for Nord-Troms», eller det som på politikerspråk gjerne kalles industrieventyr.

Det er altså all grunn til å frykte for at kraftutbyggerne får det som de vil i Storfjord kommune, på bekostning av en natur som allerede har fått stygg medfart.

Og når Fornybardirektivet er vedtatt av Stortinget om kort tid, noe de såkalte styringspartiene Høyre og Arbeiderpartiet går inn for, blir Energidepartementet planmyndighet i stedet for kommunen. Da får lokalpolitikerne lite eller ingen innflytelse i kraftutbyggingssaker.

­­

HVA MENER DU? Vi vil gjerne at du skal bidra med din mening.

Send ditt innlegg til nyhet@framtidinord.no