Frp har lansert forslaget om en egen eldreminister. Bakgrunnen er, i følge forslagsstiller Bård Hoksrud, at helse- og omsorgsministeren har det så travelt at han ikke rekker å passe nok på de eldre.
Frp har fått de ministerpostene de søkte. Samferdsel, justis og innvandring, samt finansministeriet. Dette er poster partiet har bygd sin merkevare omkring. De eldre er stor velgerskare, og en viktig velgerpost for partiet. I så måte er det ikke rart Hoksrud frir. For selvsagt vil mange eldre gjerne ha sin egen minister.
Norge har en eldrebølge som på gang. I lys av denne er det lett å tro at det vil være behov for en egen minister. Imidlertid er det som blir eldre i økende grad i stand til å ivareta seg selv og sine behov. Vi får en eldrebølge blant annet fordi vi lever lengre og har bedre helse. Altså vil behovene for stadig flere eldre være lik generasjonene under.
Frp har hatt regjeringsmakt i fire år snart. Det blir det nokså påfallende at forslaget dukker opp akkurat nå, i innspurten til valgkampen. Om dette var en så viktig sak, kunne Siv Jensen nokså sikkert fått presset fram en ministerpost til Hoksrud, slik Høyre fikk en for sine EU-ministere.
Det er vanskelig å ikke harselere over forslaget om enda en ministerpost fra anitbyråkratipartiet, Fremskrittspartiet. Ingen partier har gjennom årene gått så hardt ut mot norsk byråkrati. At de nå vil ha enda et departement er like ironisk som det faktum at med Frp til rors i samferdselsdepartementet har antallet bomstasjoner i Norge økt.
Norge trenger en eldreminister like mye - eller lite - som vi behøver en egen ungdomsminister, skiminister, skogminister, flyminister eller for den del EU-minister. Alle disse postene er dekket opp av allerede eksisterende departementer.
Dersom statsråder vil prioritere enkeltgrupper mer i sine gjerninger, så står det dem fritt til det.