Lærerstreiken ble kraftig trappet opp denne uka. Foreløpig er ikke skoler i vår region tatt ut, men det kan komme allerede neste uke - ei uke før elevene møter til første skoledag.
Akkurat nå styrer vi mot en storstreik som først og fremst vil ramme barn og ungdom i kommuner og fylkeskommuner. Forbundet varslet tidligere i sommer at flere tusen lærere sendes ut i streik ved skolestart. Det er ingen grunn til å tro at man ikke mener alvor, spesielt når beskjeden fra grunnfjellet i lærerstanden er umulig å misforstå.
Det er sterkt beklagelig hvis et nytt skoleår innledes med konflikt, etter et par måneders ferie. Derfor må KS komme på banen lynraskt og finne en løsning. Skoleeieren må faktisk signalisere høyt og tydelig at man ikke vil ha streik.
Partene burde langt tidligere ha satt seg rundt forhandlingsbordet etter at uravstemningen på krystallklart vis fastslo at grasrota i Utdanningsforbundet vendte tommelen ned. Avstanden er såpass stor og prinsipiell at KS uvilkårlig har styrt mot en uholdbar situasjon, i så stor grad at dialogen har forstummet og avstanden i realiteten blir enda mer markert.
Det springende punkt er fortsatt en uforsonlig konflikt om arbeidstid og systemets evne til fleksibilitet. Når partene befinner seg på to forskjellige planeter i dette spørsmålet, bør det være vilje til å ta en ny og romslig debatt om dette er fornuftig. Kanskje det også trengs en utredning gjennomført av uavhengige med nødvendig tillit.
Når 75 prosent av lærerne som deltok i uravstemningen protesterer heftig, handler det om mer enn at lærerne vil beskytte sine egne tilkjempede rettigheter. De er seriøst bekymret for at skolen, arbeisplassen og skolebarna skal lide. Såpass tillit har vi til lærerne.
Hvis KS ikke ser dette poenget, kan det oppfattes som om de heller ikke har tillit til at storparten av lærerne ikke vet hva som er best for skolen.