I 2016 rykker de første vernepliktige jentene inn i det norske Forsvaret. Stortinget foretok i tirsdag de lovendringene som skulle til for å formalisere likestillingen på dette området, og satte dermed sluttstrek for en lang prosess med innslag av politisk strid.
Forsvarsminister Ine Eriksen Søreide (Høyre) kalte vedtaket historisk - og har dekning for sine ord. Det er heller ikke mange andre land som har innført allmenn verneplikt – i egentlig forstand. Reformen kommer i en tid med store endringer i det internasjonale trusselbildet. Forsvaret har vært igjennom betydelige omstillinger, med endrede og økende kompetansekrav til sine mannskaper.
Tilgangen på kompetanse, og alminnelige likestillingshensyn, utgjør de fremste argumentene for lovendringene. En verneplikt forbeholdt menn, gjenspeiler ikke de grunnleggende verdiene i det norske samfunnet om at plikter og rettigheter skal være uavhengig av kjønn.
Prinsippet om vernepliktens forankring i hele befolkningen, og ikke bare halve, får nødvendigvis mindre betydning når Forsvaret bare har bruk for 8.000 av de 60.000 ungdommene som innkalles til sesjon.
At norske menn hadde militærlivet som en del sin felles referanseramme ligger minst halvannen generasjon tilbake. Men når Forsvaret spisser inn sine kompetansekrav, øker forhåpentlig også muligheten til å rekruttere de mest motiverte og best kvalifiserte. Og den velkjente erfaring at ”rett mann på rett plass er ofte en kvinne”, har full gyldighet i en moderne forsvarsorganisasjon. Det var derfor gode grunner til å oppjustere målsettingen for kvinneandelen fra 15 til 20 prosent innen 2020.
Andelen jenter i førstegangstjeneste utgjør per i dag ikke stort mer enn ti prosent, tross innføringen av sesjonsplikt for kvinner for tre år siden. Dette viser at Forsvaret har en jobb å gjøre for at lovreformen skal virke etter forutsetningene.